I et nyhetshjul som aldri tar pauser, må risikoen for å bli fanget i dagliglivsfeller være overhengende

La også du merke til hvor raskt «godt nyttår» ble erstattet av mutte «morn» og stive blikk på vei for å rekke bussen, barnehagen eller butikken før stengetid? Velkommen tilbake til hamsterhjulet. Og hold deg fast. Det er her det skjer.

Hvert år gjør jeg samme tabbe. Så snart det ringer inn til en ny hverdag, slutter jeg å gjøre ting som gir meg glede og påfyll. Jeg inviterer ingen på middag, jeg blir inaktiv og setter romanen jeg begynte på i jula tilbake i hylla. Dette gjør jeg, vel vitende om det er akkurat nå når presset øker, at jeg trenger mine vitaminaktiviteter aller mest.

Det har sin pris for journalister å filtrere verden for oss andre

For pressefolk, som lever i et nyhetshjul som aldri tar pauser, og balanserer familieforpliktelser eller andre aktiviteter på toppen, må risikoen for å bli fanget i slike dagliglivsfeller være overhengende. I fjor etterlyste journalist Jonas Giæver mer fokus på presset i mediebransjen og den mentale helsen generelt. Han fortalte at han selv erstattet fritid med arbeid helt til han ble sykemeldt.

For min del er det første tegnet på januarbelastning at tankene begynner å vandre: Tilbake til pepperkaker med Stilton og gløgg, eller fremover til en hvit sandstrand med solseng og paraplydrinker. Før jeg vet ordet av det drømmer jeg om et roligere liv på landet.

Jeg er visst ikke alene. Også i 2021 var «småbruk» det vanligste eiendomssøket her til lands, særlig blant oss byfolk, ifølge Finn.no. Vi bruker stadig mer penger på avanserte ferier og opplevelser (jeg registrerer at mange sommerhus allerede er fullbooket). På den mer radikale siden vinner «antiarbeid» – kampanjer fotfeste flere steder i USA og Europa. «Unemployment for all, not only the rich», er slagordet for en ny bevegelse med 1,3 millioner følgere på Reddit (og en «live-telling» på hvor mange medlemmer som til nå har sagt opp jobben sin).

Noen leser dette som helt nødvendige oppgjør med en samfunnsrigg som presser oss inn i produksjonsmodus og suger livskraften ut av oss. Men kanskje sier fenomenene også noe om våre moderne forestillinger om et lykkelig liv? I så fall bør de nok utfordres.

Livskvalitet handler om mer enn å søke hedonistisk ekstase eller sinnsro. Minst like viktig er de såkalte eudaimoniske dimensjonene av livskvalitet, slik som mening, tilhørighet, personlig vekst og utvikling. Et godt liv innebærer altså også å slite litt, for å holde seg påkoblet og forsøke å fungere i samfunnslivet, arbeidslivet og familielivet.

Tenk på lagfølelsen når det bruser på desken før en deadline, eller spenningen før en avsløring endelig skal deles med publikum. Det å se betydningen av arbeidet når et ordskifte bidrar til konkrete endringer. Jeg kjenner få andre som snakker så varmt om å jobbe i høyt tempo og være der det skjer, enn mine venner i mediebransjen.

Arbeidslivsforskningen bekrefter at det å havne utenfor jobbmarkedet medfører mer enn bare økonomisk lidelse. Særlig frilansjournalister og midlertidig ansatte kan ha kjent dette på kroppen. Mange blir syke, fordi de mister kollegaer, stabilitet og arenaer for mestring. Motsatt viser flere undersøkelser hvordan folk blir raskere friske, for eksempel fra en depresjon, hvis de holder seg noe i arbeid og aktivitet.

Startet nettavis for polakker i Norge: – Flere sier at de føler seg mer integrert

For psykologer har denne kunnskapen hatt nærmest revolusjonerende betydning. Der vi tidligere jobbet sekvensielt, ut fra ideen at vi måtte behandle symptomer og følelser før vi startet arbeidsrehabiliteringen, inngår nå fokus på arbeid og mestring ofte som naturlige deler av terapiforløpet.

Fortsatt kan man bli syk også av å jobbe, for eksempel for mye, med for høyt konfliktnivå eller med oppgaver man mistrives med. Typisk for mange av dem som entrer psykologkontoret med overbelastning, er at de føler seg fastlåst i en ugrei situasjon. Når summen av forpliktelser og krav overskrider vår kapasitet og vi ikke skuer noen løsning, er risikoen reell for utbrenthet og psykiske plager.

En endringsvei er å gradvis utforske vårt eget handlingsrom til å ta justerende valg i hverdagen: Hva skjer hvis jeg leverer litt dårligere eller litt mindre på et område? Kan jeg legge bort mobilen og skru av nyhets-push-varslene en kveld? Hva er det jeg trenger litt mer eller litt mindre av? Kan jeg være tydeligere på mine behov overfor min arbeidsgiver eller partner?

Mange vil oppdage at omverden er mer mottakelig for å lytte, enn hva de hadde forventet.

Det største potensialet for lykkerealisering ligger ofte rett framfor oss, i dagliglivet. Fremfor å søke oss ut av hamsterhjulet, bør vi heller lete etter måter å gjøre det litt triveligere der inne. For meg handler dette nå om å ta med noen av aktivitetene jeg likte i juleferien inn hverdagen, kanskje i mindre daglige eller ukentlige doser.

Om ikke annet skal jeg prøve å holde blikket til mine venner litt lenger, når de passerer i sine hamsterhjul, og ønske dem en «god ny hverdag!»

———————————————-

Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.