Startet nettavis for polakker i Norge: – Flere sier at de føler seg mer integrert

Den polske lokalavisen, Razem Kristiansand, så dagens lys 15. februar 2021.

Det er den polsk-norske forening Razem=Sammen som står bak avisen. Den ble etablert da polske arbeidsinnvandrere ble beskyldt for å stå bak mye av importsmitten i landet.

Det forteller Sylwia Balawender som er leder av foreningen, og koordinator av Razem Kristiansand.

Sammen med den polske journalisten Katarzyna Karp står hun bak lokalavisen.

– Vi ønsket å gi bedre informasjon til polakker og Katarzyna kom med ideen om å etablere avisen, sier Balawender til Medier24.

Den nye VG-journalisten vil finne svar på ubesvarte spørsmål – slik skal Intisaar Ali styrke avisen på mangfold

– Føler seg mer integrert

Polakker utgjør i dag den største gruppen av innvandrere i Norge med over 100 000 mennesker, ifølge SSBs beregninger.

Det bor over 1700 polakker i Kristiansand, og rundt 4500 i Agder.

Balawender har bodd i Kristiansand i over ti år, og kan både snakke og lese norsk.

Men i mange år visste hun ikke hva som foregikk i byen på politisk plan. Hun tror det gjelder mange polakker som bor i Norge i dag.

Balawender ønsket derfor å bygge opp en tilhørighet til lokalsamfunnet, og avisen begynte å skrive om andre ting enn informasjon om koronaviruset.

– Vi ønsker å bygge en kjærlighet og integrasjon til lokalsamfunnet. I tillegg til å skrive om koronaviruset kan vi være en stemme fra det polske miljøet som kan formidle til et norsk publikum.

Razem Kristiansand publiserer daglig artikler på både polsk og norsk. Sakene handler om alt fra informasjon fra myndighetene, til nyheter fra Agder.

De får både bidrag og hjelp til oversettelse fra 20 frivilligere og seks praktikanter som studerer skandinavisk språk og journalistikk på universitetet SWPS i Warszawa i Polen.

– Vi skriver om lokale historier og polakker som bor i Kristiansand og omegn. Vi skriver også om viktige ting som skjer i lokalsamfunnet. Hvorfor må vi betale mer i bompenger? Hvorfor er det mye trafikk i en gate? Jo, fordi det er planer om å bygge der.

Balawender forteller videre at de har fått god respons fra polakker i lokalsamfunnet.

– Flere sier at de føler seg mer integrert. De går på jobb og skjønner mer av hva de andre snakker om. Slik kan de lettere delta i småpraten med kollegaene.

Et tomrom i norsk mediaflora

Katarzyna Karp er utdannet journalist fra Polen og har jobbet for et TV-selskap i landet.

Hun viser til at det ikke er noen som representerer polakker på et politisk plan eller gjennom mediene i Norge.

Det var en av grunnene til at hun fikk ideen om lokalavis for polakker.

– Mange polakker som bor i Norge leser ikke norske aviser, eller ser på norske TV-programmer. Noen gjør det, men ikke særlig mange, sier Karp til Medier24.

I tillegg til å skrive om lokale saker, ønsker også Karp å sette søkelys på viktige saker for polakker i Norge.

Ett av dem er psykisk helse blant polske innvandrere. En undersøkelse fra 2016 viser at flere polakker sliter med dårlig psykisk helse.

– Det er viktig for oss å skrive om slike temaer. Siden de ikke er folkeregistrert i Norge pendler ofte polakker til Polen om de skal ha legetime fordi de er syke. Andre kan ikke språket så godt, sier hun.

– Det er mange som føler seg ensomme i vanskelige situasjoner, legger hun til.

Etter at Karp kom til Norge har hun jobbet de siste seks årene på en bensinstasjon.

Selv om hun trives på arbeidsplassen, er hun klar på at mange polakker ikke alltid får jobb i de yrkene de er utdannet for når de kommer til Norge.

Razem Kristiansand får støtte fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, men ikke nok til at Karp og Balawender kan drive avisen som en fulltidsjobb.

Likevel jobber de mer enn 100 prosent med å lage avisen.

– Vi jobber veldig mye, så vi håper at vi kan få mer i støtte, sier Karp, som tror og håper at de vil kunne drive Razem på fulltid en dag.

Det er heller ikke bare folk i Kristiansand som leser avisen.

Karp forteller at de blir lest av både polakker i hele landet, men også polakker i andre land.

Avisen klarte å nå over 70.000 lesere i Norge og 115.000 på verdensbasis.

Balawender er klar på at de fyller et tomrom i den norske mediafloraen.

– Det er en kulturforskjell mellom nordmenn og polakker. Vi fant et hull som vi fyller opp. Det er lite lokal informasjon til polakker, og det er stort problem i lokalvalg hvor polakker har lov å stemme. Det er nesten ingen som bruker den rettigheten, sier hun.

Iram Ansari blir fast leder for NRK FleRe-prosjektet og rådgiver for mangfold