Torsdag 2. desember på formiddagen mottar jeg en oppsigelse fra Lars Akerhaug. Noen minutter senere ringer VG-journalist Markus Tobiassen. Han forteller at han har gjort et intervju med Akerhaug om at han slutter i Resett.
Lars har vært sykmeldt siden juni.
VG kjører ut artikkelen etter noen timer. Overskriften lyser: «Bryter med den alternative nettavisen Resett». Og i ingressen skriver VG: «Redaksjonssjef Lars Akerhaug (40) sier avisen har publisert saker som er beviselig feil og har sluppet gjennom meninger som «i beste fall kan kalles rasistiske, i verste fall kan kalle høyreekstreme».»
I intervjuet uttrykker Lars seg sterkt kritisk til metoder, virkemidler, verdigrunnlag, mangel på faktasjekk og angivelig kampanjejournalistikk, at Resett er en politisk aktør osv. Det meste er galt med Resett, og Akerhaug sparer heller ikke seg selv. Han har ikke lykkes med å endre Resett og tar konsekvensene av det, kan vi lese.
Mitt tilsvar er kort.
«Lars Akerhaug begynte som redaksjonssjef i Resett januar 2019. Han har hatt en sentral rolle helt til han sykmeldte seg i juni 2021. De sterke utfallene han nå kommer med mot sin egen arbeidsplass har han ikke gitt uttrykk for mens han fortsatt var i stillingen og kunne påvirket det i en annen retning.»
Og videre:
«Jeg er overrasket over at Akerhaug går ut på denne måten, men har samtidig forståelse for at det har vært belastende å jobbe i Resett med all kritikken som kommer mot oss. Lars har bidratt til å profesjonalisere Resett på mange områder, noe vi er takknemlige for. Vi ønsker ham alt godt videre.»
Det er ikke mye jeg kan si. Eller ønsker å si, av hensyn til Lars. Han er fortsatt ansatt i Resett, han sa opp samme dag. Intervjuet med VG må være gjort før han sendte oppsigelsen. De har bilder av ham eksklusivt for saken og et forberedt intervju som jeg fremlegges for tilsvar. VG visste før meg at Lars kom til å si opp i Resett.
Medier24
Allerede dagen etter følger Medier24 opp med et podkast-intervju med Lars. Kritikken mot Resett utdypes videre. Heller ikke i dette intervjuet sparer Lars seg selv. Han klandrer seg selv for å ha drevet kampanjejournalistikk og beskriver et kick han har fått ved å provosere. Det angrer han nå på. Han nevner personer han selv har bedt om unnskyldning til.
Medier24 har som overskrift:
«Resett-avhopper snakker ut: Innrømmer aktivisme, svak faktakontroll og kampanjejournalistikk»
Så halvannen uke senere publiserer Wolfgang Wee et podkast-intervju med Akerhaug. Der forteller Lars om en «alvorlig depresjon». Han bekrefter at han fortsatt er sykmeldt og at han fortsatt lider av depresjonen.
Kommentar
Jeg skal ikke gå ytterligere inn på situasjonen med Lars. Det har vært åpenbart for meg som hans nærmeste overordnede at han har slitt og at det har preget hans syn på Resett og på seg selv de siste månedene. Men det hører ikke offentligheten til å utdype.
Det jeg imidlertid mener de mediene som har intervjuet Lars og som har videreformidlet hans «oppgjør» med seg selv og Resett burde vurdert, rent presseetisk, var om det forelå varselsignaler i det han sa som burde inngått i vurderingen om hva som skulle publiseres.
I intervjuet med Medier24 sa Lars at problemene oppsto da koronasituasjonen begynte og ingen lenger var opptatt av Resett. Tidligere hadde journalister ringt daglig sa han, men så tok det brått slutt. Det var tilsynelatende mangelen på kritikk mot Resett, altså mangel på oppmerksomhet, som var utslagsgivende for Akerhaugs selvransakelse og begynnende depresjon, skal vi tro ham selv. Han fikk et «dopaminkick» av å bli kritisert (som han sier i podkasten med Wee), og så tok det slutt. Var ikke lenger Resett kontroversielt nok til at Akerhaug fikk det kicket han trengte?
Resett har i løpet av de siste årene tatt grep på det som kritikerne våre i hovedsak har vært ute etter oss på, nemlig kommentarfeltet. Grunnen til at kritikken mot Resett tok slutt, har etter vår vurdering sammenheng med at det har vært mindre å kritisere oss for.
Lars går mye lenger enn selv det våre mest iherdige kritikere på venstresiden har gjort. For dem har den angivelige rasismen vært å finne i kommentarfeltet. Men Lars hevder at det også har vært i artiklene, og det har vært «høyreekstremt» i tillegg. Som eksempel linker VG til en kommentarartikkel jeg skrev om Abid Raja.
Presseetikk
Jeg vet ikke om VG og Medier24 gjorde en vurdering av Lars Akerhaugs psykiske helse da de lot seg være villige mikrofonstativ for hans oppgjør med seg selv og med Resett. Kanskje var det også slik at VG, Medier24 eller andre medier aktivt tok kontakt med Lars for å få ham til å stå fram? Det var flere henvendelser fra medier til meg etter at Lars ble sykmeldt i juni med spørsmål om han hadde sluttet. Mitt svar var alltid kort og faktuelt, at Lars var sykmeldt. Jeg vil tro flere pressehenvendelser gikk til Lars direkte også.
I Vær varsom-plakatens punkt 3.9 heter det at man skal ta hensyn til andres sviktende dømmekraft. Jeg kan forstå at VG og Medier24 lett kunne miste av syne dette punktet siden Lars utvilsomt har mye medieerfaring. Men sykmeldingen var et faktum og de burde etter min mening gjort en grundigere vurdering og stilt seg spørsmål om hva som kunne være årsaken til den helomvendingen Lars hadde gjort. Kunne det være årsaker annet enn hans forhold til Resett og vår profil og metodikk som (også) lå bak?
Konsekvensene
At norske medier begjærlig griper fatt i en «innsider» som kritiserer Resett, er forståelig ut fra deres egeninteresse. For det er absolutt skadelig for Resett at Lars går ut på denne måten. Det har blitt og kommer til å bli brukt mot oss av de som ønsker å skade våre muligheter. Det betyr ikke at alt Lars har av kritikk mot Resett utelukkende skyldes depresjon og at han nå ser mørkt på ting av den grunn. Jeg har selv vært ute og varselet en kursendring for Resett, og den er i gang.
Men jeg kan samtidig si med sikkerhet at dersom vi hadde publisert rasistiske og høyreekstreme artikler på Resett, så hadde det behørig blitt påpekt i mediene for lenge siden, og vi ville ha blitt politianmeldt. Så har ikke skjedd, heller ikke noe fra kommentarfeltet har blitt etterforsket av politiet.
Disse påstandene fra Lars har etter min mening ingen rot i de faktiske forhold som har preget Resett, og det er urettferdig mot de andre ansatte at slike påstander blir stående i ledende norske medier.
Men det er ikke bare Resetts omdømme som er skadelidende av at Akerhaug blir gitt et mikrofonstativ for å utlevere seg selv mens han er i en fortsatt sårbar situasjon. Jeg mener VG, Medier24 og andre som har gjengitt fra disse intervjuene også burde brukt Vær Varsom-plakatens punkt 3.9 for å se om han i dette tilfellet burde beskyttes mot seg selv. For det er mange som har reagert på sosiale medier over at han går ut på en slik måte mot sin tidligere arbeidsgiver. Og faktum er at han fortsatt er ansatt i oppsigelsesperioden.
Akerhaug gikk også til VG og fortalte dette før han hadde sagt opp hos Resett. Mange oppfatter dette som illojalt og det er noe som for mange arbeidsgivere vil telle negativt ved vurdering i en fremtidig ansettelsesprosess.
I sin iver etter å få ut et kritisk intervju om Resett fra en «avhopper», tror jeg VG, Medier24 og NTB som gjenga saken har latt det gå litt presseetisk raskt i svingene. Lars burde ikke få ukritisk spillerom i de største norske mediene til å utlevere sitt negative syn på omgivelsene og seg selv.
———————————————-
For ordens skyld: Lars Akerhaug er gitt tilbud om samtidig imøtegåelse på dette innlegget, men har takket nei.
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
