I fjor bestemte sjefredaktør i BT, Frøy Gudbrandsen at mediehuset skulle gjøre en gjennomgang av sin 22. juli-journalistikk etter å ha vært en av flere medier som mottok kritikk for sin dekning.
Et år senere forteller Gudbrandsen om hva mediehuset har lært i en egen kommentar.
«At BT har kneblet debatten, som en villet og aktiv handling, mener vi ikke er riktig. Men noe av kritikken var likevel berettiget. Vi har ikke dekket terroristens ideologiske tilknytning og høyreekstremisme så bredt og grundig som vi burde,» skriver Gudbrandsen.
Til Medier24 utdyper hun:
– Da debatten kom opp i fjor hadde jeg ikke nok kunnskap til å gjøre en god nok vurdering om kritikerne hadde rett. Det er gått mange år, sier hun og fortsetter:
– 22. juli er tungt og vanskelig, og det har nok vært en stillhet rundt det. Det er veldig forståelig at det er vanskelig å snakke om det. Derfor har det arbeidet vi har gjort gitt oss mulighet til å ha samtaler som man ikke har kunnet hatt ellers.
Tre hovedpunkter
Hun trekker fram tre sentrale ting de har lært av gjennomgangen:
Det første er at mediehuset kan lage mer journalistikk om samfunnsendringer i sakte bevegelser.
– Det ble laget veldig mye viktig journalistikk, men det ideologiske knyttet til høyreekstremisme og konspirasjonsteorier har det ikke vært så mye journalistikk om i BT, sier Gudbrandsen.
– Det var andre saker som ble prioritert. Det betyr ikke at de prioriteringene var feil, men vi ser at der har vi ikke vært så sterke.
Punkt nummer to som hun trekker fram er selve kunnskapsoverføringen internt over tid, også i ledelsen.
– 22. juli og journalistikken rundt det er et eksempel på at en del kunnskap forsvant ut og det ikke var blitt videreført godt nok, kommenterer hun.
Det tredje punktet er oppfølgingen journalistene får, ikke bare under 22. juli-dekningen, men også andre dramatiske hendelser.
– Selv om journalister får god oppfølging med en gang er ikke nødvendigvis det nok. Det kan ta tid før man merker at noe har vært vanskelig, forklarer Gudbrandsen.
Får konsekvenser
Kunnskapen de sitter igjen med etter gjennomgangen får konsekvenser for BT.
– Vi har ikke gjort endringer ennå, men det kommer vil til å gjøre, sier Gudbrandsen og peker konkret på oppfølgingen av journalister over tid.
Hvordan BT skal lage journalistikk om sakte endringer i samfunnet skal også ses på.
– Det er ikke nødvendigvis lett, men det er noe vi definitivt skal se på hvordan vi kan bli bedre, sier hun.
Ikke ment som kritikk
Selve gjennomgangen er utført av tidligere kulturredaktør Frode Bjerkestrand.
Journalistikken som er laget er lest gjennom, og det har vært samtaler med både nåværende og tidligere ansatte.
– Utgangspunktet har ikke vært hva vi skal ta selvkritikk på, men hva vi skal lære av det. Jeg hadde ikke begynt i BT da. Intensjonen har ikke vært å gå tilbake og gjøre vurderinger av tidligere beslutninger, forklarer Gudbrandsen.
– Vi ser at når det gjelder sidene om ideologi og høyreekstremisme så har vi ikke vært så sterke på det.
– Skal BT nå bli bedre på høyreekstremisme og sakte endringer i samfunnet?
– Jeg tror det er noe vi skal bli bedre på, men det kan være andre politiske bevegelser som er like relevante, som for eksempel motstanden mot Pride, svarer hun.
– Men det er noe med endringer i holdninger som er et eksempel på noe som vi kan lage journalistikk på.
