Sjefredaktør i Aftenposten, Trine Eilertsen.
Sjefredaktør i Aftenposten, Trine Eilertsen.

Aftenposten-redaktør kritiserer både VG og Bergens Tidende: – Bunnløst klønete av VG og uryddig av BT

– Jeg hadde aldri gått ut og gjort en sånn ting på vegne av Aftenposten uten å ha brukt noen ressurser på å finne ut: «Hva var det de tenkte de gangen?».

Publisert

Tidligere sjef i Bergens Tidende (BT), Trine Eilertsen, sparer ikke på kruttet når hun gjester podkasten Tut & Mediekjør med Eva Sannum og Svein Tore Bergestuen denne uka.

Hun deler ut mediekritikk til VG i Reza/Rolness-saken og reagerer samtidig på BTs leder og beklagelse i 22. juli-saken.

Bergens Tidende har skrevet en mye diskutert leder der de oppfordrer en samlet norsk presse til å gjennomgå sin 22. juli-dekning.

I tillegg har de sagt at en kronikk fra 2012, som var et angrep på AUF, ikke ville blitt publisert i dag. Det var Trine Eilertsen som var ansvarlig redaktør i BT i 2012 da den omtalte kronikken ble publisert. Hilde Sandvik var debattredaktør.

Uryddig

— Jeg synes den lederen var preget av at det var en veldig emosjonell uke. (..) De skriver at de skal gjennomgå sin 22. juli-journalistikk og det synes jeg er kjempefint, det må de gjerne gjøre. Men å si at det bør alle andre gjøre, da sier du på en måte at vi er sikre på at det har skjedd så mange grove feil at alle er nødt til å gå gjennom alt de gjorde den gangen. Det premisset er ikke riktig. Jeg er helt uenig i det.

– Hva synes du om at BT beklager en redaksjonell avgjørelse som ble tatt av deg og Sandvik, uten å snakke med dere før de beklager, spør Bergestuen.

– Jeg synes det er litt uryddig. Jeg hadde aldri gått ut og gjort en sånn ting på vegne av Aftenposten uten å ha brukt noen ressurser på å finne ut: «Hva var det de tenkte de gangen?».

Eilertsen knytter denne tematikken til den tilliten som må være mellom journalister og redaktører.

At redaktører må kunne stole på sine journalister ute, og at journalister vet at de kan stole på at redaktørene har ryggen deres.

– Hvis de (journalistene) merker at vi uten videre beklager, uten en gang å snakke med de som var der, da kan du risikere å få redde journalister, som ikke tør å gå ut og gjøre vanskelige og krevende jobber. For da vet de aldri når redaktøren snur seg og sier: «Nei, Gud nå blir det ekkelt, nå beklager vi», sier Eilertsen.

– Bunnløst klønete

VG har allerede beklaget overfor Kjetil Rolness i saken om Begard Rezas upubliserte kronikk, men Eilertsen mener VG har seg selv å takke når Rolness kom dem i forkjøpet og skrev sin egen kronikk i kulturavisen Subjekt.

Kronikken hadde utdrag fra en upublisert kronikk sendt til VG av Reza, med oppsiktsvekkende påstander mot Rolness og andre medlemmer i Ytringsfrihetskommisjonen.

– Ingenting av dette hadde skjedd hvis VG hadde avklart hvorvidt de skulle publisere eller ikke publisere - med en gang - til de som er hardest rammet av beskyldningene.

– Og det er så klønete, skyter Bergestuen inn.

– Det er bunnløst klønete. Også skal ikke jeg si at vi aldri kunne havnet i den situasjonen. Det tror jeg vi kunne.

Eilertsen mener det er svært viktig at mediene, enten det er Aftenposten eller VG, kvitterer ut og gir beskjed til alle involverte at en kronikk med karakterdrepende beskyldninger ikke skal trykkes, med en gang den beslutningen er tatt.

Bergestuen sier i podkasten at det er en stor svakhet at mediene ikke holder kildene informert om publisering. Eilertsen er enig og erkjenner at mange gjør en for dårlig jobb her.

– Det går litt fort i svingene for mange av oss akkurat på det der. Vi undervurderer hvor viktig det er. En ting er de som er ofte i mediene. Men vi har jo kontakt med folk som er i mediene én gang i livet. Selvsagt er de spent og lurer på hvordan dette ser ut. Det har med vanlig høflighet å gjøre.

– Det holder ikke

Hun er også kritisk til at VG skal ha gitt beskjed til Rolness i utgangspunktet at kronikken skal trykkes, og at de bare vil ha hans tilsvar.

For før de har hørt Rolness sin versjon – som er en del av faktagrunnlaget – så kan de ikke ha tatt en beslutning om å trykke kronikken, mener Eilertsen.

– Å si de skal publisere kan de jo ikke før jobben er gjort.

Hun mener samtidig at kulturavisen Subjekt gjør seg skyldig i en klassisk manglende samtidig imøtegåelse, når de ikke gir Begard Reza mulighet til å forholde seg til påstandene fra Rolness om løgn.

– I mitt hode er dette samtidig imøtegåelse. Altså det skal publiseres samtidig. Det skal du bestrebe deg på å få til.

Hun mener det ikke holder å si at dette er en løpende debatt.

— Nei, nei. Ikke en sånn sak. Og det som er litt av problemet med publiseringen er at han (Subjekt-redaktøren) har, slik jeg har forstått det, fått tilgang på de utsnittene av kronikken som Kjetil Rolness har fått tilsendt av VG og skulle svare på, sier Eilertsen og fortsetter:

– Det kan jo stå veldig mye annet i den kronikken som gir nyanser og gir kontekst og som gjør at saken kanskje ser litt annerledes ut, som han da ikke har tilgang på. Som kunne gjort publiseringsavgjørelsen annerledes.

Hun får følge av Bergestuen.

– Det holder ikke å si at «nå har vi publisert en kronikk som beskylder deg for løgn, så hva synes du om det?»

Sannum påpeker at det er synd at offentligheten ikke får høre Begard Rezas versjon i denne saken, og at Subjekt i lang tid har forsøkt å få kontakt med Begard Reza for hennes kommentar til saker, uten å lykkes. Men hun understreker også at dette vanligvis ikke holder, for eksempel i PFU-sammenheng.

– Dette er en klassisk situasjon som ofte klages inn til i PFU i sammenheng med punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse. Svaret fra utvalget er alltid det samme; man må prøve på nytt i hvert enkelt tilfelle, sier Sannum til Medier 24.

Powered by Labrador CMS