De lager «konstruktiv journalistikk» for NRK: – Folk trenger saker med håp

– Vi har alltid vært glade for å gå på jobb. Men nå gleder vi oss til å gå på jobb, forteller NRK-journalistene Caroline Bækkelund Hauge og Tordis Gauteplass som er kjent under begrepet «Caroline og Tordis».

Til vanlig jobber de i NRK Oslo og Viken avdeling Buskerud.

Bakgrunnen for den svært så positive innstillingen for jobben er at begge har jobbet med konstruktiv journalistikk de siste to årene.

De står bak saker som «Trond Hammer – fra lam i rullestol til astronaut», «Gjennomfører videregående mot alle odds» og «Herman mistet bestekameraten i selvmord».

Felles for alle sakene er at det finnes et håp. Det tar ikke lang tid før de får tilbakemelding fra publikum etter at en sak er publisert.

– Det føles veldig meningsfylt, forteller Gauteplass som får støtte fra kollega Bækkelund Hauge.

– Det har vært helt overveldende med tilbakemeldinger. Vi får det ikke på andre saker som vi lager. Disse sakene går rett i hjertet på folk.

– Viktig å være to

Men hvordan endte både Bækkelund Hauge og Gauteplass opp med å lage konstruktiv journalistikk for NRK?

– Ah! Det er artig!, utbryter Bækkelund Hauge.

Her finnes det bare positive nyheter: – Vi trenger rosa himmel

Begge har jobbet over 30 år hos allmennkringkasteren. En dag så de en intern utlysning i NRK med tittelen: «Vil du lage historier med håp?».

Bækkelund Hauge og Gauteplass slengte inn hver sin søknad, med en klar forutsetning.

– Vi gidder uten hverandre, skal de ha sagt i intervjuet, uten at de hadde store forventninger om at de skulle ende opp med jobben.

– De vil ikke ha oss på dette her. De vil sikkert ha noen yngre, freshere og digitale, sier Bækkelund Hauge.

Men skjebnen ville det annerledes, og Bækkelund Hauge og Gauteplass endte opp med å få stillingen.

Men da var det mye de måtte lære seg, forteller Bækkelund Hauge.

– Når vi ser på de første sakene vi lagde, så tenkte vi: «Herregud! Vi har jammen gått en runde, og en utvikling har det heldigvis vært».

Stillingen har de delt seg imellom. Det betyr at de jobber 50 prosent med konstruktiv journalistikk, og 50 prosent hos NRK Buskerud.

– Det er viktig å være to. Vi må ha noen som backer hverandre, sier Bækkelund Hauge.

Han skal lede NRK Nyheters arbeid rettet mot de unge

Lager ikke «kosesaker»

Nyhetsbildet så langt dette tiåret har vært preget av pandemi, krig, inflasjon, og nå mer krig.

Gauteplass trekker undersøkelser som viser at flere og flere mistrives med eget konsum av nyheter. Det gjelder spesielt de unge.

– Det er foruroligende og noen eksperter mener det truer demokratiet i ytterste konsekvens. Nyhetsbildet er så negativt, sier Gauteplass.

Men midt opp i alt så er det også andre historier, fortsetter hun.

– Det skjer også positive ting som er verdt å fortelle om. Folk trenger saker med håp for å ikke tenke at det går rett vest.

Bækkelund Hauge er klar på at de ikke lager det man ofte kategoriserer som «gladsaker».

– Da vi begynte var det mange som sa «skal dere begynne å lage kosesaker». Men det handler ikke om det. Vi har prøvd å være aktuelle og speile nyhetsbildet, sier hun.

– Dere tar noen historier som har et tragisk utgangspunkt hvor man fort kunne endt opp med en artikkel som ville vært mer dyster. Hvilke tilnærming har dere?

– Vi forteller historiene til folk som kanskje ikke har funnet en løsning på et problem, men som takler et dårlig utgangspunkt på en måte som blir til noe positivt, svarer Gauteplass.

Ønsker å videreføre prosjektet

– Fokuserer man for ofte på problemene fremfor løsningene generelt i bransjen?

– Tradisjonelt har det vært vanlig at man fokuserer på problem og konflikt, synes jeg. Det er jo et fortellergrep. Men det er kanskje en syke at man alltid skal ha kritikk i nyhetssaker, svarer Gauteplass.

– Man skal alltid ha kritiske spørsmål, men kanskje ikke fokusere på det som ikke fungerer fremfor det som fungerer, legger hun til.

Benedikte Fjelly er redaksjonsleder til Bækkelund Hauge og Gauteplass. Etter at prosjektstillingen gikk ut, valgte Fjelly å la den fortsette å produsere konstruktiv journalistikk annenhver uke fra kontoret i Drammen.

– Da de kom tilbake til redaksjonene så sa jeg at vi måtte videreføre hos oss fordi at det har resultert i så mange fine og nære saker, som gir håp selv om utgangspunktet er tragisk, forteller Fjelly.

Dermed ble konstruktiv journalistikk lagt inn i turnusen.

Fjelly synes det er givende at både publikum og medarbeiderne setter pris på sakene.

– Jeg ser at mine medarbeidere har det bra og gleder seg til å gå på jobb og føler at de gjør noe meningsfylt. Det er det viktigste for meg.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no

Det ligger i journalistens samfunnsoppdrag å være kritisk, men det er ikke det samme som å være negativ