I forrige uke lanserte Aftenposten en ny podkast,
Aftenpodden Midtøsten. historiker Marte Heian-Engdal, sjefredaktør
Trine Eilertsen og journalist Hanne Christiansen skal hver uke ta for
seg spørsmål og tema rundt krigen på Gazastripen.
Eilertsen forteller til Medier24 at selv om Aftenposten
har jobbet tett med krigen siden 7. oktober, har interessen for stoffet falt.
– Og da kan man gjøre to
ting. Enten kan man slutte å skrive om det, og bare skrive om det folk er
interessert i å lese. Eller så må vi jobbe på en annen måte for å få folk interessert.
Hun legger at lyd er noe de ser fenger, spesielt unge
brukere, som ikke orker å lese lange avistekster.
– Derfor synes vi dette var
verdt et forsøk. Og det er en hel generasjon i publikum som først ble kjent med
konflikten etter 7.oktober, og som kanskje ikke kjenner så mye til bakteppet. Og
i denne konflikten er det så veldig viktig å forstå, sier Eilertsen.
Til tross for at flere mediehus melder om lav interesse for stoffet om krigen, fortsetter mediene å dekke krigen. Samtidig er det mange som mener at norsk presse ikke dekker krigen godt nok.
– Hvis jeg har en uro i dette, så er det at man nå har en generasjon med mediebrukere som hopper på kampanjer uten å ha lest oss, uten å ha et forhold til oss. Og slike kampanjer er med å undergrave det mediene gjør.
Hun mener flere bør tenke på det før de anklager pressen.
– Uten å ha sjekket hva VG gjør, hva Aftenposten gjør, hva NRK gjør. I verdensbildet er vi bitte små redaksjoner, men vi bruker relativt sett store ressurser på det. På verifisering, på reising, på podkast. Vi gjør det fordi det er viktig.
Eilertsen påpeker at hun godt kan ta imot konkret kritikk på enkeltsaker.
– De som skriver «dette må dere gjøre bedre.» «Dette må dere gjøre annerledes», prøver jeg å ha dialog med. Men de som kaster seg på kjedebrev og sier «ingen dekker det» «dere bryr dere ikke», de kan jeg ikke høre på, sier Eilertsen.
Christiansen forteller at både hun og kollegaer påfallende ofte får e-poster med etterlysning av stoff de faktisk har skrevet.
– Og vinklinger og poenger som har vært ganske sentrale i flere av sakene. Som viser at anklagene kan sitte ganske løs.
Med seg har Eilertsen fått det hun kaller sin «favoritt Midtøsten-ekspert
i Norge», Heian–Engdal.
Hun forteller at hun sa ja fordi det var en sjelden velsignelse
å få snakke om temaet mer enn korte sitater.
– Nettopp fordi det er så mye
med denne krigen som er viktig. Det har blitt veldig populært å si at denne
konflikten er komplisert, men jeg tror at alle som orker å høre på denne podkasten
vil skjønne at det er komplisert. Ikke for lytteren, men historisk, sier Heian–Engdal
og legger til at hun synes det er rart at ingen har laget en podkast om det
før.
– Det er en sak som opptar
veldig mange i Norge. Det er kanskje den største utenrikspolitiske saken vi har,
og det hører hjemme i den offentlige samtalen, sier hun.
– Deilig modus
Hun legger til at formatet er veldig viktig.
– Det er veldig godt egnet
til å kommunisere denne konflikten. Og det er et deilig modus å være i hvor vi
har den arenaen hvor vi kan stille spørsmål, snakke om temaet og reflektere. Så
er det ikke alltid to streker under svaret, spesielt ikke i denne konflikten.
Sjefredaktør Eilertsen forteller at konflikten er noe hun
selv bruker mye fritid til å lese om å lytte til.
– Dette er en av konfliktene
jeg har levd med hele livet. Og jeg synes det er litt terapi å få snakke med
Marte og Hanne om dette. Og så håper jeg at andre også vil få den interessen.
De har lagt ut podkasten åpent for alle lyttere, for å se om
det er noen interesse.
– Noen lurte jo på, er folk
trøtte, matte og ferdig med dette temaet? Men vi har hatt sjeldent gode tall på
en premiere. Og det er godt å se, sier Eilertsen.
– Må møte lytterne i øyehøyde
Eilertsen legger til at konflikten er et tema som krever mye
forkunnskap.
– Vi er vokst opp med
begreper som «seksdagerskrigen», den første og andre intifadaen, Oslo-prosessen.
Det er mange slike begrep jeg tror mange ikke forstår, sier hun og legger til:
– Hvis vi vil få folk
interessert, er vi nødt til å møte de i øyehøyde. Det kan ikke være sånn at man
må lese åtte historiebøker og følge tolv internasjonale medier for at man skal
hekte seg på.
Christiansen forteller at de blant
annet bruker søketrender fra Google får å se hva folk lurer på, som de kan ta opp.
– Det kan det være helt enkle
spørsmål. Som da Norge varslet at de ville anerkjenne Palestina. Da er jo
spørsmålene «hvem andre har gjort det», «hvilke konsekvenser får det». Og det
er også skriftlige saker som vi lager som går godt, sier hun.
Og trioen prøver å holde
episodene til en grei lengde.
– Vi må prøvde å skrelle det
ned og ta et spørsmål av gangen. Det har vært utgangspunktet. Og så spinner det
masse ut at det ene spørsmålet. Og hvis vi holder den formelen, kan vi holde på
med dette i mange år, sier Christiansen.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no