– Det tærer på meg som journalist at jeg ikke er der lidelsen er størst akkurat nå

Denne uken er NRKs korrespondenter i Oslo for å møte både hverandre og publikum. Onsdag hadde de et folkemøte og seanse på NRK Urix.

Midtøsten–korrespondentene Åse Marit Befring og Yama Wolasmal var begge på plass i Oslo. Wolasmal har vært korrespondent i området siden 2020, mens Befring tok over Istanbul–kontoret i 2022.

 Begge har dekket krigen tett siden terrorangrepet 7. oktober i fjor.

Wolasmal sier han ikke har følt seg truet mens han har vært i Israel.

– Det har selvfølgelig vært en frykt for rakettene som fra tid til annen har kommet fra Gaza. Men vi bor som regel i Tel Aviv eller Jerusalem, der det er relativt trygt, sier han og legger til:

– jeg har faktisk vært mer redd for å havne i demonstrasjoner på den okkuperte Vestbredden. Der kan ting fort komme ut av kontroll mellom steinkastende palestinere og «trigger happy» israelske soldater som skyter mange, også pressefolk, sier han.

– Tærer på meg som journalist

Befring har også vært i utrygge situasjoner når raketter har blitt skutt mot Israel, men ikke i møte med israelere.

– Jeg opplever egentlig at folk er veldig villige til å intervjues og gjerne kommer bort til deg. For eksempel under protester. De svarer også på kritiske spørsmål, sier hun og legger til: 

Spent på om Norges anerkjennelse av Palestina får konsekvenser for norske journalister i Israel

– De kan være kritiske til hvordan man stille de spørsmålene, men de er hyggelige etterpå likevel, sier Befring.

 Wolasmal legger til at har vært befriende å jobbe i Israel, samtidig som det har vært ekstremt frustrerende å ikke slippe inn på Gaza-stripen de siste sju månedene.

– Vi vet at det er en bevisst strategi både fra egyptisk og israelsk side, at de ikke slipper verdenspressen inn. Og det tærer på meg som journalist at jeg ikke er der lidelsen er størst akkurat nå, for å kunne dokumentere brutaliteten i denne krigen på egen hånd.

Befring påpeker også utfordringen med det. Hun har siden november forsøkt gjentatte ganger om å få bli med israelske soldater inn på såkalt «embedding» i Gaza.

Det vil si å bli med inn på korte turer der IDF kontrollerer hva du får filme og hvem du snakker med. Det er eneste måten internasjonale medier får innpass på nå. 

– Og det har med sikkerhetsklarering å gjøre, men også fordi de prioriterer å ta med New York Times, CNN, BBC og andre store mediehus. Det er samtidig begrenset hva du får ut av disse turene, sier hun.

 Wolasmal roser samtidig de lokale palestinske journalistene som norske mediehus bruker for å få informasjon.

– De gjør en heltemodig innsats. De er verdens øyne og ørere akkurat nå. Vi hadde ikke klart å dekke denne krigen uten dem, men vi skulle veldig gjerne ha vært der selv, sier han.

Flagger ikke meninger

I november signerte 317 mediefolk et opprop som «anmoder norske redaksjoner og redaktører om å fordømme drapene på våre journalistkolleger» i forbindelse med konflikten mellom Israel og Hamas.

Wolasmal var blant de som signerte oppropet, og har vært klar på at han ikke flagger sine meninger, men at oppropet var uproblematisk å være med på.

NRKs Yama Wolasmal setter gullstandarden for glitrende intervjuteknikk

– Utover det har jeg ikke flagget noen politiske meninger og det synes jeg ikke vi skal gjøre heller.

Wolasmal påpeker også at forskjellen på hvordan flere pressefolk forholdt seg til Ukraina-krigen den første tiden, kontra krigen på Gaza.

– Veldig mange norske pressefolk la ut ukrainske flagg som profilbilde. Jeg lurer på hvordan det hadde gått om man gjorde det i denne konflikten, enten den ene eller andre veien.

 Onsdag annonserte regjeringen og Jonas Gahr Støre at Norge, sammen med Spania og Irland, anerkjenner Palestina som stat. Det skapte både nasjonale og internasjonale reaksjoner, og Israel sier anerkjennelsen er å belønne terror.

Wolasmal sier at anerkjennelsen kan ramme journalister.

– Jeg håper ikke det, og jeg tror ikke det, men vi kan ikke utelukke det helt.

– NRK har vært heldige

 – Opplever dere å bli anklaget for falske nyheter og propaganda når dere er i Israel?

Yama Wolasmal om å jobbe med krigen: – Klarer ikke å legge følelsene på is når jeg er på jobb

– Jeg har heldigvis ikke opplevd det. Jeg har opplevd å kunne jobbe relativt fritt i Israel. Vi går og snakker med de vi ønsker, og jeg opplever at folk stiller ganske velvillig opp, sier Wolasmal og legger til:

– Det har blitt litt mer komplisert å få myndighetene i Israel i tale, de kan gjøre seg litt vanskelige. Men vi i NRK har vært veldig heldige, og har fått noen dybdeintervjuer med israelske tjenestefolk.

Wolasmal fikk i april IR-prisen for å ha intervjuet ledere på begge sider av krigen. Han mener det er veldig viktig å få makthaverne i tale.

– Uavhengig av hva slags politisk ståsted makthaverne har. Selv om Hama er en gruppe som er definert som en terrorgruppe av mange vestlige land, så er det veldig viktig at vi snakker med dem. Og at vi prøver å forstå logikken deres i likhet med israelske myndigheter, sier han og legger til:

– Så vi kan like det og vi kan hate det, men det er ikke min jobb å ta stilling til det. Min jobb er faktisk å få de i tale.

Mer utrygt på Vestbredden

Selv om korrespondentene føler seg trygge i Israel, har begge opplevd situasjoner.

 – Alt kan være under kontroll, og så smeller det rundt deg. Den vesten vi har beskytter deg jo i andre konflikter, men etter 7. oktober er mange journalister blitt drept, Så akkurat på Vestbredden føler jeg at det er mer spenning enn i Israel.

Befring forteller at hun opplevde å bli truet da hun skulle inn i en bosetting. Soldater hadde satt opp en sikkerhetskontroll.

Da hun kom sammen med en palestinsk sjåfør, ble de nektet inngang. 

– Sjåføren spurte helt rolig om hvorfor vi ikke slapp inn. Da fikk vi til svar «Hvis du stiller et spørsmål til så skyter vi deg». Trolig var det bosettere som hadde trukket i uniform. De var uvanlig aggressive, sier hun. 

Hun forteller også om en annen gang da hun skulle lage en sak på den økende volden palestinere blir utsatt for på Vestbredden fra bosettere.

– Da var det en uniformert bosetter som fulgte etter oss og avskårne bilen vi satt i. Jeg gikk boet og spurte ham om hvorfor han hadde uniform, men fikk ikke svar. Men han kjørte sin vei og vi dro videre, sier hun og legger til: 

– Den siste situasjonen oppsto nok fordi vi var journalister, men den direkte trusselen skyldtes nok at der var en palestiner som nektet å etterkomme et krav om å snu.

Møtte sjokkgranater

Wolasmal har også opplevd lignende situasjoner. Blant annet i starten av krigen, da han var ved et av fengslene, hvor palestinske fanger skulle løslates i en fangeutveksling.

Norske journalister i Tyrkia: – Situasjonen er nesten ubeskrivelig

– Vi var der seks timer før. Det var ingen dramatikk, det var åpent, og ingen soldater. Vi gikk ut for å ta på oss pressevekstene, og da så vi noen unge palestinere som hadde samlet seg på et gatehjørne. Før vi rakk å ta på pressevekstene, smalt det sjokkgranater i nærheten, forteller han.

Han forklarer at det da kom flere militærkjøretøy ut av fengslet, og at det kom flere sjokkgranater.

– Vi la på sprang, og fotografen rakk ikke engang å ta på seg vesten. Vi la oss nedi en grøft mens palestinerne kastet steiner, og det smalt fra israelsk side.

– Vi skjønte at vi måtte komme oss av området, når plutselig kan tåregassen og skuddene komme, sier han.

Wolasmal legger til at noen timer senere kom meldingene om at en 17– åring hadde blitt drept i sammenstøtet.

– Så det er så lite som skal til. Du kan være et sted du tror du er trygg, og så eskalerer det plutselig.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no