Stort intervju med NRK-sjefen: – Jeg har ikke angret

(MARIENLYST): Vibeke Fürst Haugen har snart vært kringkastingssjef i ett år.
Medier24 møtte henne på sjefskontoret på Marienlyst i Oslo, for å få svar på «alt» vi lurte på.

Vi er også innom flyttingen til Ensjø, hva som skjedde i kulissene da hun deltok i Debatten, kulturdekning og selvsagt samfunnsoppdraget. Men først litt om jobben og året som har gått.

– Nå har du hatt jobben i nesten et år. Hvordan har det vært?

– Gøy, intenst og lærerikt!

– Hva har vært mest gøy?

– Jeg har brukt mye tid på å bli bedre kjent med områdene i NRK jeg ikke kjente så godt fra før. For eksempel distriktsdivisjonen, hvor jeg ikke har jobbet selv. Jeg har reist rundt på mange av kontorene våre i hele landet. Det har vært utrolig gøy, hyggelig og inspirerende.

– Hva har vært mest krevende?

– Først og fremst ansvaret det er å ha et så stort og bredt oppdrag. Ansvaret for å få organisasjonen til å levere på oppdraget. Det er også utrolig mye å sette seg inn i. Selv om jeg har vært her i mange år, er det mange deler av NRK jeg ikke kjenner så godt.

– Jeg har brukt året på å bli kjent med flere deler her i Oslo, som teknologi- og nyhetsdivisjonen. Å ta innover seg hele bredden i det vi holder på med, det kjenner jeg på.

– Er det noe som har overrasket deg?

– Jeg vet at det er veldig mange som bryr seg om det vi driver med, og det er veldig mange som mener mye om NRK. Det er enormt engasjement når vi gjør ting som folk reagerer på eller liker. Det er store forventninger til oss, og det skal det jo være, så mengden av det har gjort inntrykk.

Ikke god nok kjønnsbalanse i ledergruppen

– Har du et hovedprosjekt som kringkastingssjef. Og hvordan går det med det?

– Hovedprosjektet mitt er at vi skal klare å tilpasse oss de endrede medievanene hos publikum. Vi skal levere på oppdraget vårt og at vi skal være for alle. Det betyr at vi må ha innhold som er relevant og interessant og som treffer alle målgrupper, og det er utrolig krevende.

NRK får kritikk: – Dette må NRK raskt rette opp

– Prosjektet er at vi som organisasjon skal klare å hele tiden tilpasse oss forventningene der ute, kombinert med at vi skal levere på oppdraget.

– Folk omtaler NRK som et stort tankskip. Hvordan styrer man en så stor båt?

– Man styrer gjennom gode ledere og flinke fagfolk. Det som er fantastisk med NRK er at vi er jo 3200 ansatte, spredt på over 50 steder i hele landet. Det er over 100 yrkesgrupper som jobber her, og nesten fire generasjoner hvis man tar med ettåringene som bidrar i NRK Super og 70-åringene som går av med pensjon.

– Akkurat nå består ledergruppen av to kvinner og sju menn. Er det en god nok balanse?

– Nei, ikke akkurat nå. Men vi har flere kvinnelige ledere i NRK enn vi har mannlige nå. I lang tid var det like mange kvinner som menn, og akkurat nå ser det sånn ut, og over tid så jevner det seg ut. Vi har en god kjønnsbalanse i NRK, både blant medarbeidere og blant ledere.

– Ikke en veldig komfortabel

– Det er gått noen uker siden den store Sophie Elise-saken som preget Norge. Hvordan ser du tilbake på oppstyret?

– Det var en lærerik situasjon. Jeg skjønner at folk reagerte. Vi fikk mye kritikk, noe av det var fortjent. Vi forsøkte noe vi aldri har prøvd før, og det må en organisasjon som vår gjøre. Vi må teste, og vi må feile. Så må vi hele tiden feile litt bedre.

Nå vil NRK-sjefen legge Sophie Elise-saken bak seg

– Men en del av det å utvikle seg er å gjøre ting vi ikke har gjort før. Her prøvde vi noe som ikke ble helt sånn som vi hadde tenkt. Vi lære av de feilene vi gjorde der, og fortsette å eksperimentere.

– Hva har du lært av det?

– Det vi forsøkte akkurat i den sammenhengen var å engasjere en influencer med løpende podkastproduksjon og publisering gjennom hele året. Sånn at vi ikke hadde kontroll på publiseringsperioden opp mot hennes kommersielle aktivitet. Og det gikk ikke. Så det har vi lært, og det kan vi ikke gjøre igjen på samme måte, men vi skal fortsette å teste ting, det er helt sikkert.

– Du var med på Debatten med Fredrik Solvang, der du fikk det mye omtalt rundpult-spørsmålet. Hvordan var det?

– Jeg skjønner godt at det ble stilt. Jeg har sett noen kommentere at jeg ikke så veldig komfortabel ut i den situasjonen, og det er helt riktig. Det var ikke en veldig komfortabel situasjon å være i.

– Samtidig så tenker jeg at hvis du synes at det er en veldig komfortabel situasjon å være i, så er du dreven. Men Solvang en veldig god debattleder, så det må jeg tåle.

– Jordskjelv og krig, men dette toppet avisene

– Det var en spesiell situasjon, for du er jo tross alt sjefen hans. Hvordan var dialogen med Solvang og Debatten-redaksjonen før og etter sendingen?

– Den var på samme måte som alle andre som skal være gjester i Debatten. Jeg fikk en kort brief i forkant, og så fikk jeg spørsmål jeg ikke var forberedt på. Det var også en kort brief i etterkant sammen med de andre som var medvirkende den dagen. Jeg vil tro at det foregikk på akkurat samme måte som med alle andre, og sånn måtte det være.

NRK-sjefen tar selvkritikk

– Det er ikke slik at når man møtes i messa så er det rar stemning?

– Nei. Vi har jo et veldig bredt oppdrag. Vi skal gjøre veldig mye forskjellige ting, og vi skal også drive med debatt om saker som opptar folk.

– Selv ble jeg overrasket over dimensjonene denne saken tok. Det er tross alt en tid med veldig mye annet viktig som foregikk. Det var store demonstrasjoner og spørsmål om menneskerettighetsbrudd. Det var jordskjelv og en pågående krig. Men dette toppet avisene flere dager. Det var jeg litt overrasket over, men jeg skjønner også at folk har store forventninger til NRK, og sånn skal det være.

– Da du fikk jobben som kringkastingssjef, uttrykte du at det var uvant å være i rampelyset. Hva er det mest overraskende med å være på denne siden av rampelyset?

– Jeg har jobbet her i mange år og har aldri søkt meg foran kamera. Jeg har vært glad i å være på den andre siden av et kamera. At denne rollen skulle bli annerledes, var jeg fullstendig klar over. Jeg har ikke søkt denne jobben fordi jeg ønsker å være i rampelyset, men fordi jeg ønsker å lede denne virksomheten og bidra til at vi skal klare å levere på oppdraget.

– Har du noen gang angret på at du sa ja til å bli kringkastingssjef?

– Nei, jeg har ikke angret på det. Jeg synes det er en veldig meningsfull jobb. Jeg trives veldig godt, er veldig glad i denne organisasjonen, og veldig begeistret for oppdraget vårt.

– Vanskelig balanse

– Du ble kalt Norges minst PR-kåte medieleder i fjor. Hvordan tror du om det med det omdømmet ditt nå?

– Det vet jeg ikke. Jeg vet at det var en som beskrev meg sånn, og det blir spennende å se hva som blir dommen etter at jeg har gått et år.

– Det har blitt uttalt at NRK treffer jo de eldre uansett. Men er det da riktig at dere satser så hardt på de unge?

NRK og Sophie Elise avslutter samarbeidet

– Jeg synes dette er en veldig interessant diskusjon. Vi skal treffe alle. Det er derfor vi finnes. Vi treffer veldig godt i de voksne aldersgruppene, men sliter, som mange andre, med å treffe like mange unge. Og det er jo en oppgave som er veldig viktig, for hvis ikke vi klarer å engasjere de unge og ikke være relevant for de unge målgruppene, så kan man se for seg at vi ikke finnes i fremtiden.

– I gamle dager var det sånn at alle forholdt seg til NRK når de var barn, for det var stort sett den eneste aktøren. Når man ble ungdom forlot man NRK. Så kom man tilbake til NRK når man stiftet familie eller ble voksen. Men nå er det veldig mange barn og ungdom som ikke forholder seg til NRK på samme måte, så de kommer heller ikke tilbake. Derfor er det viktig for oss å treffe de unge. Men det betyr ikke at de godt voksne ikke er viktige for oss. Det er de selvfølgelig. Alle i Norge er viktige for oss.

– NRK har fått kritikk for å være opptatt av bredde, men ha lite nisjeinnhold. Treffer den kritikken?

– Vi jobber veldig med å klare hele den bredden. Og så er det noen tusen organisasjoner og forbund i Norge som ønsker at NRK skal levere litt mer av det akkurat de er opptatt av.

– Vi kan ikke tilfredsstille alle og enhver, men vi skal forsøke å være noe for alle likevel. Det å finne den balansen mellom å være smal og bred samtidig er det vi jobber med. Det er en ganske vanskelig balanse.

– Plass til alle

– Sveriges Television (SVT) skal jo nå utrede public service-en sin i neste periode. Hvordan vil du beskrive den største forskjellen mellom SVT og NRK?

– Den største forskjellen mellom allmennkringkasteren i Sverige og Norge er jo at i Sverige er det tre selskap som utgjør allmennkringkasteren. Det er SVT, Sveriges Radio og Utbildningsradion. Det er en stor forskjell at de ikke kan jobbe på alle medier for å se hvordan kan de best kan treffe publikum med innholdet slik vi kan. Utover det opplever jeg at det er veldig mange likheter mellom de tre selskapene og oss.

– SVT har en del små kulturprogrammer, blant annet et kulturprogram inn i SVT's Dagsrevyen. Burde NRK hatt mer sånt?

– Vi har jo gjort mange endringer, alltid for å treffe publikum bedre. Tidligere hadde vi mange flere enkeltstående program og magasinprogram. Det ser ikke publikum på i samme grad som før. Vi må hele tiden tilpasse oss publikums forventninger. Slik at vi kan treffe publikum der de er, når de ønsker å bruke innholdet fra oss, på de plattformene de ønsker.

NRK-sjef i saksen

– NRK skal snart flytte inn på den nye tomten på Ensjø. Går alt etter planen?

– Ja. Når man skal flyttes og bygge et nytt hus, så er det jo mange ting som skal på plass. Noe ligger utenfor NRKs kontrollområde.

– Tomten på Ensjø er i en reguleringsfase hos Plan- og bygningsetaten. Når reguleringsfasen er over, så skal det i politisk behandling. Så kan vi begynne å bygge.

– Når jeg har tenkt at 2027 kan være et mål, så er det på ingen måte sikkert. Det er mange ting vi ikke avgjør. Men jeg håper at det ikke blir så veldig lenge etter det. Men det kan bli mellom 2027 og 2029, kanskje.

– Marienlyst er veldig stort, mens Ensjø er mye mindre. Får man plass til alle som er her på Ensjø?

– Vi får plass til alle. Vi flytter fra 111.000 kvadratmeter her på Marienlyst, og så har vi søkt å få bygge 50.000 kvadratmeter på Ensjø.

– Marienlyst er et utrolig vakkert hus, men det er uegnet for moderne medieproduksjon. Det er mange korridorer, halve etasjer med kabler, endeløse kjellerrom og lagre. Det er kommer vi ikke til å ta med oss til Ensjø. Vi skal gjøre det samme, men på nye måter. Det er plass til alle.

– Hva skal du gjøre i påsken?

– Jeg skal på fjellet, og gleder meg skikkelig til å gå mye på ski.

– Slår du av telefonen?

– Nei, det gjør jeg aldri.

I pose og pengesekk