Den siste ukas begivenheter fikk meg til å dvele ved NRKs omdømme og troverdighet som allmennkringkaster.
Sophie Elise Isachsen tok innersvingen på NRKs nye kringkastingssjef, mens Ella Marie Hætta Isaksen fikk beholde regien i NRKs minutt-for-minutt-dekning av det nye sameopprøret i regjeringskvartalet.
De to kvinnene har felles klingende etternavn, men spørsmålet om troverdighet handler ikke alltid om hva du hører. Det kan også handle om hva du faktisk ser. Et bilde av en liten pose med hvitt pulver og en reporter i samedrakt setter kringkastingssjefen fast i saksen.
Bakgrunnen og berettigelsen til same-aksjonen skal jeg la ligge her, men gjennomføringen var imponerende.
Sjelden har vi sett NRK la seg styre på tilsvarende vis, med øredøvende fravær av kritiske spørsmål til aksjonistene.
Flere enn jeg satte nok formiddagskaffen i halsen da NRKs reporter dukket opp i samedrakt* mens hun stilte vennlige spørsmål til Isaksen & co. En annen reporter beskrev de fredelige aksjonene som «blodig alvor».
Rokker dette ved NRKs troverdighet som allmennkringkaster?
Kanskje ikke så mye. NRK nyter usedvanlig sterk tillit i den norske befolkningen, og sameopprøret later til å ha ganske bred folkelig støtte. Og vi som representerer storsamfunnet er allerede godt vant til å få nyheter levert på samisk, både i Dagsrevyen og på egne programflater.
Skuffende TV-opptreden
Da er nok podkast-satsingen med Sophie Elise Isachsen i hovedrollen en større utfordring for NRKs omdømme og troverdighet. I løpet av et par uker er det kommet over 4000 klager til Kringkastingsrådet.
Mange i NRK ble nok også skuffet da kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen gjorde et mislykket forsøk på å forsvare kanalens redaksjonelle vurderinger hos Fredrik Solvang i «Debatten».
Det beste man kan si er at Solvangs kritiske spørsmål til sin egen sjef var det eneste bidrag til å styrke NRKs omdømme og troverdighet.
Senere i uka overtok Sophie Elise regien i denne forestillingen da hun overraskende kuttet sine bånd til NRK, til forsvar for sine egne kommersielle satsinger.
Kringkastingssjefen har likevel ikke tenkt å oppgi satsingen på den superkommersielle influenseren. Til VG sier Fürst Haugen at hun er «helt sikker på» at samarbeidet med Sophie Elise vil bli gjenopptatt i fremtiden.
– Når vil det skje, spør VG.
– Det er det helt andre enn meg som skal vurdere. Dette skjer i de redaksjonelle miljøene, svarer NRK-sjefen.
Med respekt å melde: Vibeke Fürst Haugen utviser her en sjokkerende distanse til rollen som ansvarlig redaktør.
NRK går «kommers»
Hovedproblemet er likevel at NRK stadig gjør alt i sin statsfinansierte makt for å konkurrere med de kommersielle mediehusene.
Kunne ikke statskanalen overlate Sophie Elise & Co til mediehus som Aller, Schibsted, Discovery, Viaplay og TV2?
Kringkastingssjefen mener det har vært viktig å skape rom for Sophie Elises stemme i NRK, nærmest som en del av mangfoldsoppdraget. Men det er vel ikke slik at Sophie Elise har hatt store problemer med å bli hørt i det norske mediebildet.
Kommersialiseringen av NRK startet paradoksalt nok med at statsminister Kåre Isaachsen Willoch (ja, det er faktisk hans fulle navn) slapp mediemangfoldet løs i Norge.
NRK har følt seg tvunget til å svare på populært innhold i de nye TV- og radiokanalene. Dermed har NRK beveget seg bort fra det brede samfunnsoppdraget, og blitt mer og mer lik de kommersielle mediene, gjennom sin satsing på influensere som Sophie Elise, kjendispaneler og en nesten hemningsløs satsing på krimjournalistikk.
Etableringen av nye, digitale medieplattformer har gjort dette bildet enda tydeligere.
Look to Sweden
Derfor er det interessant å følge med på hvordan våre naboland løser den tilsvarende utfordringen. Mindre underholdning og mer folkeopplysning er gjennomgangstonen når den svenske, regjeringsoppnevnte, Public Service-utredningen nå tar fatt på sitt nye oppdrag. Utredningsmandatet legger også vekt på styrking av den undersøkende journalistikken og bedre nyhetsdekning i distriktene.
Public Service-komiteen skal utrede sendevilkår for de svenske allmennkringkasterne i tidsrommet fram til 2034.
Det er spesielt interessant at utredningen også vil omfatte spørsmålet om Public Service-selskapenes påvirkning av det kommersielle mediemarkedet.
Klesvalg har betydning
Men det er altså ikke bare innholdet som avgjør medias troverdighet og omdømme. Også journalistens klesvalg har sin betydning.
Jeg vet ikke om medarbeiderne i NRK Sápmi bruker folkedrakt som arbeidsantrekk i redaksjonen til daglig, men tillater meg å mene at reporterens antrekk foran olje- og energidepartementet neppe var tilfeldig valgt.
Gjennom et langt journalistliv har jeg observert mange kolleger med bemerkelsesverdige antrekk: En vikar i Dagsnytt fikk ikke forlenget sitt opphold i redaksjonen etter å ha stilt på jobb i T-skjorte, shorts og sandaler.
Min VG-kollega Stein Kåre Kristiansen fikk påpakning av Stortingets presidentskap minst to ganger for bruk av T-skjorte på jobb i nasjonalforsamlingen.
I Adresseavisen forlangte redaksjonsklubben godtgjørelse for arbeidsantrekk, inspirert av typografens lokale lønnstillegg. Ledelsen svarte med å gi journalistene tilbud om lagerfrakk til beskyttelse av private klær..
Som TV-seere observerer vi både den oppadstigende hårfrisyren til Dax 18-vert Espen Aas og vi legger merke til at Atle Bjurstrøm bærer sin flotte klokke på høyre arm. Kanskje tror han i likhet med Kongen og Kronprinsen at dette er spesielt helsebringende.
At Fredrik Solvang er litt av en jålebukk har vi skjønt lenge. Og vi er godt vant med at de som presenterer TV-nyhetene opptrer i kjole eller dress, hvit skjorte og slips. Politiske kommentatorer og krimreportere i NRK og TV2 er gjerne utkledd som om de var finansmeglere på Aker Brygge.
BBC kler seg som folk flest
Inngir klesvalgene i TV-mediet tillit, eller utstråler de autoritet? Tja, det er ikke godt å si. Det uttrykker i alle fall en slags distanse til vanlige folk. Til seerne.
NRK-ledelsen bør kanskje merke seg debatten som foregår i selveste mønsterbruket for troverdige TV-nyheter, BBC. Her har allmennkringkasterens nye, danske nyhetsdirektør, Naja Nielsen, sjokkert redaksjonen med en klar beskjed om at standup-reportere skal se ut som vanlige folk – i dagligdagse klær - for troverdighetens skyld.
– Journalister må slutte å se ut som om de nettopp har forlatt et finere middagsselskap. De bør se mer ekte ut, med litt svette i pannen og møkk fra arbeid i afelten, lyder Nielsens budskap.
Tilliten til journalistikk og medienes troverdighet henger sammen med alt.
Kanskje er det på tide å løsne litt på snippen også i NRK. Og la festdrakten bli hengende i skapet.
———————————————-
Dette er en kommentar, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
