I anledning at 2022 nå er omme, har Medier24 spurt pressetoppene hvilke håp og ønsker de har for mediebransjen i 2023.
Dag Idar Tryggestad, leder i Norsk Journalistlag, håper norske mediers solide posisjon blant publikum vil fortsette å styrke seg neste år.
– Vi trenger mer enn noen gang medier som sprer optimisme, skildrer det som er rett, men selvsagt også det som galt. Og kanskje særlig fordi det er valgår håper jeg at mediene skal nå enda breiere ut i befolkningen.
– Så trenger vi medieeiere med mot og tålmodighet til å satse på journalistikken også om det kommer humper i veien. Jeg håper de samme medieeierne fortsetter å konkurrere, men også ser verdien av økt samarbeid og delekultur.
– Og sist, men ikke minst håper jeg at den fine veksten i medlemsutviklingen til Norsk Journalistlag skal holde frem. Det gir oss kraft til å fortsette kampen både for journalistikken og medlemmene.
Uheldig utvikling med mer taushet
Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø, oppsummerer sine håp for 2023 slik: Fred i Europa, opprydding i momsfritak for redaktørstyrte
medier, større åpenhet og mindre taushet.
– En fredelig løsning på krigen i Ukraina er definitivt det vanskeligste av disse nyttårsønskene. Når dette skrives har jeg akkurat vært på Nobelprisutdelingen og jeg kjenner på den fortvilelsen og smerten som de tre fredsprismottakerne formidlet i sine taler i Oslo rådhus 10. desember, men også på håpet og fremtidstroen, sier Kjelling Nybø og fortsetter:
– Over i den litt mer hverdagslige norske medie-andedammen har jeg et håp om at vi kan få ryddet opp i det rotet som statsbudsjettet skapte når det gjelder en ekstremt viktig del av mediestøtten – momsfritaket. I en tid med økte utfordringer knyttet til galopperende prisutvikling og en vanskeligere økonomisk situasjon i befolkningen som kan få konsekvenser for folks betalingsvilje er det et stort behov for denne typen forutsigbare løsninger for mediene. Det er mange mediehus som sliter nå, og vi frykter at konsekvensene kan bli et fattigere norsk medielandskap.
Hun er også bekymret for utviklingen når det gjelder åpenhet.
– På mange områder ser vi en uheldig utvikling med mer taushet og mindre åpenhet og innsyn. Det skjer ofte med folks velsignelse, uten at mange reflekterer over de negative følgene av hva som kan se ut som en fristende og ønsket utvikling på kort sikt.
Har tro på datastøttet journalistikk
Randi Øgrey, leder i Mediebedriftenes Landsforening, mener det er viktig å sørge for et godt, velfungerende mediemangfold over hele landet.
– Konsekvensene av økonomisk stimulans og etterspørselsvridning under pandemien, samt energi- og varemarkeder i ubalanse som følge av Russlands invasjon i Ukraina, har ført til den høyeste inflasjonen på 30 år i industrilandene. Dette får naturligvis også konsekvenser for folks mediebruk og betalingsvilje og ikke minst betalingsevne.
Hun tror også vi vil se enda mer datastøttet journalistikk i 2023.
– Her vil vi dessverre se at teknologigigantene får muligheter til å gasse opp mens regjeringens reversering. av nullmomsen på digitale nyheter med lyd og bilder betyr at denne biten blir mer krevende å videreutvikle for de norske mediehusene. Her satser vi på gjeninnføring av fritaket i 2023.
Hun håper også at de som ikke bruker mediene ofte, gir sitt lokale mediehus en sjanse.
– Vi får et spennende lokalvalg, og her vil lokalmediene spille en viktig rolle.Og så håper jeg at alle de flotte medarbeiderne i mediehusene ser hvilken viktig jobb de gjør, og er stolte over hva de får til, sier hun og legger til:
– 2023 blir et spennende medieår, vi gleder oss til å se hva det bringer.
– Går hardt utover driften
Aslak Skretting, leder i Norsk Lokalradioforbund, forteller at lokalradiobransjen står i en krevende tid inn i det nye året, og at han er bekymret for signalene han får fra medlemmene.
– Vi har som bransje to store utfordringer å hanskes med inn i et nytt år. Strømprisene, og for dårlige rammevilkår for redaksjonelt arbeid, sier han og legger til at håper på en snarlig nedgang i kraftprisene, som har gjort at lokalradionene har fått mangedoblet kostnadene sine.
– Dette er for oss en type kostnader som ikke omfattes av strømstøtteordningen for næringslivet. Vi har sett at dette går hardt ut over driften hos både store og små lokalradioer denne høsten og vinteren, der mange har tatt måttet ta drastiske grep for å innskrenke sin distribusjon.
Skretting tror også annonsemarkedet blir preget av usikkerheten.
– I lys av dette er det skuffende at regjeringen ikke virker å følge opp de klare anbefalingene fra Medietilsynet om en ny redaksjonell støtteordning for lokalradio. Det er en sak vi vil fortsette å kjempe for i 2023.
Tror det blir bedre enn man frykter
Leder i Landslaget for Lokalaviser (LLA), Tomas Bruvik, sier at det som regel er slik at spådommer og håp ikke helt står i stil.
– Det er spådd et rimelig svart medieår i 2023, men som regel går det bedre enn man frykter. Slik tror jeg det blir også til neste å, sier han.
Bruvik spår at 2023 blir enda et nytt år der lokalavisene fortsetter den digitale satsingen.
– Og at de vil satse mer på levende bilde og mange vil og prøve seg på podkast for å nå bedre frem til de unge.
Han legger til at mange lokalaviser vil ta nye steg når det gjelder undersøkende journalistikk.
– Blant annet ved å sette lys på hva situasjonen i verden rundt oss har å si for det enkelte lokalsamfunn.
Bruvik mener bekymringene er størst for papiravisene, der distribusjonen blir mye dyrere.
– Papirprisene er svært høye, og vi får håpe at de normaliserer seg. Det er fremdeles slik at papiravisa er viktig for økonomien for de fleste lokalaviser.
Feirer jubileum
Leder for Fagpressen, Per Brikt Olsens håp for 2023 er å få tilbake normalitet og forutsigbarhet.
– Jeg håper det blir en rask slutt på den meningsløse krigen i Ukraina og at det bidrar til normalisering av prisvekst og rentenivå. Håpet er at en normalisering av markedet vil medføre mer forutsigbare rammevilkår for norske medier.
Han håper også at regjeringen vil reversere momsen på levende bilder og lyd.
– Det fremstår åpenbart at både regjeringen og opposisjonen har innsett at måten dette ble gjort på i statsbudsjettet fikk utilsiktede konsekvenser. Alt tyder heldigvis på at det er bred og stor vilje til å endre dette, slik at ikke norske redaktørstyrte medier blir forhindret i nødvendig digitalisering.
Han legger at det også er gledelig at regjeringen åpner for flere digitale fagmedier i utviklings- og innovasjonsstøtteordningen.
– Jeg gleder meg til å se hvordan dette setter ytterligere fart i den redaksjonelle utviklingen for viktig tematisk journalistikk i Norge, sier han og legger til:
– Sist, men ikke minst så gleder jeg meg til å feire at Fagpressen som presseorganisasjon feirer sitt 125 års jubileum i 2023. Dette markerer vi på selveste Fagpressedagen og gjennom en stor bokutgivelse. Til tross for en del mørke skyer så tror jeg norske medier har mange gode forutsetninger for å lykkes og at de vil stå seg godt i konkurransen også i 2023.
