Vi som er særlig opptatt av offentlighet og innsyn kjenner på mange motbakker

En fredelig løsning på krigen i Ukraina er definitivt det vanskeligste av disse nyttårsønskene.

Når dette skrives har jeg akkurat vært på Nobelprisutdelingen og jeg kjenner på den fortvilelsen og smerten som de tre fredsprismottakerne formidlet i sine taler i Oslo rådhus 10. desember, men også på håpet og fremtidstroen.

For vi må jobbe for fredelige løsninger, for nye systemet og respekt for menneskerettigheter.

Som kloke Oleksandra Matvijtsjuk fra Center for Civil Liberties i Ukraina sa det i sitt Nobel-foredrag: «Vi har kanskje ikke politiske virkemidler, men vi har fremdeles ord og meninger. Vanlige folk har mye større innflytelse enn de tror. Stemmene fra millioner av mennesker fra ulike land kan endre verdenshistorien mye raskere enn FN-tiltak.»

Dette sier presse­toppene om medie­budsjettet

Statsbudsjett-rot

Over i den litt mer hverdagslige norske medie-andedammen har jeg et håp om at vi kan få ryddet opp i det rotet som statsbudsjettet skapte når det gjelder en ekstremt viktig del av mediestøtten – momsfritaket.

Hele fundamentet for dette er at det skal være plattformnøytralt og ikke basert på størrelse, men knyttet til frie og uavhengige redaktørstyrte medier. I forslaget til statsbudsjett ble det foreslått å fjerne momsfritaket for lyd og levende bilder for elektroniske nyhetstjenester. SV foreslo å beholde momsfritaket, men nådde ikke fram i forhandlingene.

I stedet fikk de inn et verbalforslag om at regjeringen skal vurdere hvordan de kan sikre at endringen i momsregelverket ikke går ut over lokale og regionale avisers mulighet til å produsere levende lyd og bilde innen revidert budsjett. Utfordringen her er at man fraviker prinsippet om plattformnøytralitet.

Denne teksten ble skrevet før vi fikk moms-sjokket fra Skatteutvalget før jul som i enda større grad synliggjør viktigheten av at politikerne forstår hvor viktig momsfritaket har vært og er for mediene. Momsfritak for de redaktørstyrte mediene er ikke næringspolitikk. Det er demokratistøtte. Et bortfall av ordningen vil ha katastrofale følger for det norske medielandskapet.

En av de store fordelene med momsfritaket er at alle som fyller visse objektive kriterier skal få innvilget dette. I en tid med økte utfordringer knyttet til galopperende prisutvikling og en vanskeligere økonomisk situasjon i befolkningen som kan få konsekvenser for folks betalingsvilje, er det et stort behov for denne typen forutsigbare løsninger for mediene. Det er mange mediehus som sliter nå, og vi frykter at konsekvensene kan bli et fattigere norsk medielandskap.

Budsjettreaksjoner: – Vil få store konsekvenser for flere mediehus

Åpenhet

Vi er også bekymret for utviklingen når det gjelder åpenhet. På mange områder ser vi en uheldig utvikling med mer taushet og mindre åpenhet og innsyn. Det skjer ofte med folks velsignelse, uten at mange reflekterer over de negative følgene av hva som kan se ut som en fristende og ønsket utvikling på kort sikt.

For hva skal vi egentlig med åpenhet om søkerlister eller skattelister? Er det så viktig å vite hvilken tilstand sjåføren har etter en bussulykke? Hvorfor skal mediene vite hvem som eier et selskap?

Vi som er særlig opptatt av offentlighet og innsyn kjenner på mange motbakker for tida. Ofte får vi i Redaktørforeningen henvendelser fra medlemmer som fortviler over at politiet har satt pårørende i redaktørstolen og latt dem avgjøre hvorvidt man skal offentliggjøre navnet på den omkomne i en ulykke som har skjedd ute i offentligheten. Dette er informasjon som skal være offentlig etter at de pårørende er varslet.

Håper offentlighetsloven blir sikret

Vi ser at mange helseforetak strammer inn og viser til taushetsplikt og GDPR. Dette er helt reelle problemstillinger, men også lett å gjemme seg bak for å slippe «maset» fra mediene. Vi har ikke tall på hvor mange taushetsbestemmelser som vi har sett har blitt foreslått de siste årene. Ofte ser vi at man foreslår en generell taushetsbestemmelse som etter vårt syn går altfor langt. Og åpenhet og innsyn blir hule ord som forbeholdes festtaler i stedet for reell hverdag.

KOMMENTAR:

Hvorfor kommer pressestøtten som en uforutsigbar julegave?

Da er det viktig å minne oss selv og andre om hvorfor åpenhet er så viktig. Det norske tillitssamfunnet er helt avhengig av det. Vi hadde ikke klart oss såpass godt gjennom pandemien uten åpenhet og tillit.

Vi må ikke glemme at hovedprinsippet om åpenhet i rettspleien er tusen år gammelt, og er senere supplert av tilsvarende regler for forvaltning og politikk. Det er trist å registrere at de lovene som brytes oftest i det norske samfunnet (kanskje i tillegg til vegtrafikkloven) er offentleglova og arkivloven. Vi håper 2023 kan bli det året regjeringen tar løftet i Hurdalsplattformen på alvor og sikrer at offentlighetsloven og prinsippet om meroffentlighet praktiseres i alle offentlige virksomheter.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.