Tirsdag hadde Pressens Faglige Utvalg (PFU) årets siste
møte. Medier24 har sett på alle sakene som har vært oppe til full behandling i
år.
37 medier har blitt felt i PFU, mens 25 mediehus har hatt saker til full behandling, men ikke blitt felt. I alt har 47 av sakene i år endt med fellelse, hvorav ti saker endte med kritikk.
Tallene fra i år viser en nedgang i fellelser på de to vanligste punktene i
Vær Varsom Plakaten, 3.2 om faktakontroll og 4.14 om samtidig imøtegåelse.
Der det i fjor var rekord på brudd på punkt 3.2 med 36
fellelser , er det i år 21 fellelser.
Punkt 4.14 har en nedgang fra 31 til 16 fellelser.
Se PFU-statistikken for 2022 nederst i saken!
– Færre saker
– Et av elementene er at vi har hatt færre saker til full behandling i år enn i fjor. I fjor hadde vi også et ekstra møte for å få unna resterende saker. Og så har vi sett at antallet klager gikk ned under den første tiden av krigen i Ukraina, sier PFU-leder Anne Weider Aasen til Medier24.
Hun legger til at det derfor er vanskelig å si om det er en reell nedgang i fellelser.
Under fremleggingen av Etikkåret 2020 i januar i år, ba PFU-leder
Anne Weider-Aasen mediehusene om å ha som nyttårsforsett å få denne
statistikken ned.
– Det er positivt at de har fått tallene ned. Ikke bare fordi jeg har et ønske om det, men fordi det er en indikator på at journalistikken er bedre, og at mediene er seg bevisst å gi samtidig imøtegåelse og faktasjekke sakene sine.
Færre mellomkonklusjoner
Fra nyttår går PFU over til å bare ha to konklusjoner, brudd
eller ikke brudd.
De to mellom-konklusjonene «kritikk» og «samlet vurdering»
forsvinner. Og PFU har heller ikke brukt disse kategoriene like mye i år som i
fjor.
Seks saker har endt med samlet vurdering, ned fra 20 i fjor, mens ni har endt med
kritikk, ned fra 14.
På årets siste møte 20. desember, endte to av konklusjonene opp på samlet vurdering.
– Jeg tror det er litt tilfeldig at det har blitt færre konklusjoner på mellomposisjonene («kritikk» og «samlet vurdering»). Det er ikke slik at sekretariatet bevisst har innstilt på kun to konklusjoner til møtene våre. Men det kan godt hende at vi har begynte å tenke på det litt ubevisst, og spesielt «samlet vurdering», som var den første som framsto klart at ikke skulle bli med videre, sier Weider Aasen.
– Noen ganger har vi også endret sekretariatets brudd/ikke brudd-innstilling til en mellomkonklusjon underveis i møtet, og gjort et nummer ut av det, sier hun.
Weider Aasen synes endringen i konklusjoner er positivt, hvis det gjør at folk forstår de bedre.
– Det skal ikke bli forvirring hverken for mediene eller publikum. Samtidig er det viktig at vi nyanserer i tekst, og er tydelig om det er et alvorlig etisk overtramp eller så vidt over. Og vi tror det går an å gjøre mye i teksten for å få frem nyansen og læringen.
– Høy bevisthet rundt kommentarfelt
I fjor var punkt 4.17, om
kommentarfelt også et punkt som gikk igjen, og endte også med rekordhøye åtte
fellelser.
I år har ingen mediehus blitt felt på punktet. Sist det ikke var
noen fellelser igjennom året på det punktet var i 2016.
– Jeg tror mange mediehus har hatt en høy bevissthet rundt kommentarfelt og gjør konkrete grep og tiltak for å røkte de godt. Det har også vært bevissthet rundt dette i bransjemediene, som har skrevet om hvordan medienehusene har tatt grep, sier hun og legger til:
– Fjoråret var nok unntakstilstand på punkt 4.17. Det er ikke et typisk klagepunkt, og jeg tror vi i år er mer på normalnivå.
