PEN Internationals president om ytringsfriheten i verden: – Journalistikken mister makten sin

WEXFO-konferansen tegnet et dystert bilde av ytringsfriheten i verden.

Endre Simonsen Journalist

Publisert 31.05.2022 - 19:36 Sist oppdatert 31.05.2022 - 19:46

Denne artikkelen er over to år gammel.

(LILLEHAMMER): Den første World Expression Forum åpnet mandag i Lillehammer.

Her var gjester fra hele verden invitert for å fortelle om tilstanden til ytringsfriheten rundt om i verden.

Beskjeden var dyster.

– Mistillit har blitt den nye standarden. I dag stoler ikke folk på informasjon før de føler den har blitt verifisert. Så vi starter med mistillit, forteller Irene Khan, FNs spesialrapportør for fremme og beskyttelse av retten til menings- og ytringsfrihet.

Irene Khan, FNs spesialrapportør for fremme og beskyttelse av retten til menings- og ytringsfrihet.

– Media blir sett på som splittende

Kahn trekker fram Edelman Trust Barometer fra 2022, som måler tilliten befolkningen i 28 land har til ulike institusjoner og selskaper. Norge er ikke inkludert i denne undersøkelse.

Her kommer det fram at bedrifter troner øverst med 61 prosent med tillit, etterfulgt av ikke-statlige organisasjoner med 59 prosent. Myndighetene har 52 prosent tillit i befolkningen, mens mediene kommer på 50 prosent.

– Halvparten av befolkningen stoler ikke på sine egne institusjoner, og mediene og myndighetene blir sett på som splittende, sier Kahn og fortsetter.

Tidligere i mai offentliggjorde Reportere uten grenser (RSF) pressefrihetsindeksen for 2022. Her kom det fram at bare 8 land hadde en pressefrihet som kvalifiserte som god.

– 85 prosent av verdens befolkning bor i land hvor pressefriheten minsket i fjor, og fortsetter å minske i dag.

Khan hadde en klar beskjed til alle som satt i salen.

– Journalistikk er et offentlig gode, og vi må beskytte det.

Debatt om regulering av sosiale medier: – Alle ser etter clickbait-løsningen

– Legger «hjernemasker» på folks måte å tenke på

President for PEN International, Burhan Sönmez, beskriver situasjonen for journalister

– Journalistikken mister makten sin fordi den blir angrepet av ulike krefter, sier Sönmez til Medier24.

Han deler de ulike kreftene inn i to kategorier.

Den ene er de tradisjonelle kreftene som stater og store selskaper med makt som ikke liker kritisk journalistikk mot seg selv.

Det andre kategorien er hatefulle ytringer, begreper som falske nyheter og omfattende digitale overvåkingssystemer.

– Alt dette angriper ytringsfriheten vår. Man må være forsiktig med dette som setter vår ytringsfrihet i fare.

Da presidenten for PEN International hørte talen til fredsprisvinner Dmitrij Muratov mandag, trodde Sönmez at Muratov snakket om hans eget hjemland Tyrkia og president Recep Tayyip Erdoğan.

Han mener det er en ny pandemi som skyller over Europa.

– Vi har ikke munnbind lenger, men de legger «hjernemasker» på folks måte å tenke på.