Språkrådet-sjefen går gjennom typiske feil journalister gjør

Som Språkrådet-direktør brenner Åse Wetås - ikke overraskende - for språk.

Spesielt medienes språk. 

I denne ukens Pressepodden forteller hun mer om hva hun synes om norske journalisters språk.

– Det er vanskelig å trille terningkast på hele produksjonen. Jeg er så heldig at jeg får sitte i både NTBs språkprisjury, og i kringkastingssjefen sin språkprisjury, så jeg får se en del av det aller beste, sier Wetås. 

– Men så er det ikke til å stikke under stol at mange journalister har det for travelt til å få kollegaer å lese tekstene sine. Og avstanden mellom tekstutforming og publisering er nå blitt så kort i tid at det litt for ofte preger tekstkvaliteten, sier hun.

Hør hele Pressepodden-episoden øverst i saken, eller der du vanligvis finner podkast!

– Mange strever med komma

– Hvordan ser du det?

– Det kan være synlig på flere nivåer. En ting er de rene skrivefeilene, altså store bokstaver, der det skulle vært små, eller orddelingsfeil, forteller Wetås.

– Så er det tekstbindingsproblemer, ved at avsnittene ikke henger helt sammen. Vi ser også etter hvert ganske mye lån fra engelsk, enten direkte bruk eller litt rare hjemmestrikkede oversettelser. Og så er det jo det som er et evig problem: At man overtar språket til kildene sine, sier hun.

– Er det noen andre typiske språkfeil som du synes går igjen i norske medier?

– Det er ganske mange som strever med komma. Det er også en del som strever med å velge riktig av «hans» eller «sine», sier Wetås. 

Og fortsetter:

– Det er ofte veldig synlig at tekstforelegget er fra en eller annen engelskspråklig kilde, og så går det helt i ball med oversettelsen av metaforene eller de faste uttrykkene. Det kan være ganske skjemmende, sier hun.

Artikkelen fortsetter under bildet

– Spør en språkvenn

Hun mener også språkfeil og slurv kan være ødeleggende på et mer alvorlig plan.

– Kvalitet på språket er garantist for kvalitet i innholdet. Hvis det er veldig synlig for leserne eller lytterne at den slurver med det, så vil det fort vekke mistanke om at en også har slurvet med kildearbeid og innholdsarbeid, sier Wetås.

– Hva er dine beste språkråd og tips til norske journalister?

– Det første er å henge en gul lapp på PC-skjermen sin, der det står «husk at kvalitet i språk er en garantist for kvalitet i innhold».

– Det andre er å spørre en språkvenn. Tekster blir som regel alltid veldig mye bedre, når det er et annet par med øyne som har sett på den, sier hun.

Wetås understreker at hun har stor forståelse for at kompislesing kan være vanskelig å gjennomføre når det koker på desken, og tidsfristene er korte.

– Men man er på jobb for det produktet som en lager, og for det mediehuset som det skal skinne av. Da vil det som regel alltid være en veldig god investering, sier hun.

Wetås ønsker også å skryte av norske mediefolks språkbruk.

– Jeg sitter i språkprisjuryer, og ser at det er veldig mange talentfulle, gode journalister som mestrer mange sjangere - og som er opptatt av språk. Det er virkelig ganske mange gode der ute, sier hun. 

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no

– Journalister må tørre å stille dumme spørsmål

Kun 500 har språket som morsmål. Men duoen når ut til tusenvis