Politikerne fikk grille mediene i omvendt spørretime: – Er norske journalister mer opptatt av rike mennesker som klager?

Tirsdag inviterte Stortingets presselosje til seminar med pressen og politikerne, der blant annet statsminister Jonas Gahr Støre ble intervjuet.

Mot slutten var det derimot pressen som fikk spørsmål rettet mot seg, i det som kan kalles en omvendt spørretime.

Først ut var Tuva Moflag fra Arbeiderpartiet, som erkjente at det kanskje går mest ned akkurat nå.

– I går sa programlederen på nyhetsmorgen at i politisk kvarter skal dere kose dere med velgerflukten til Arbeiderpartiet. Selv koste vi oss med det i debatten torsdag kveld, sa hun til programredaktør i NRK, Kyrre Nakkim.

– Formuleringen som kom på politisk kvarter var ikke bra. Det har programleder fått beskjed om. Det er ikke slik at vi skal kose oss med dårlige målinger fra Arbeiderpartiet. (…) Det var en uheldig ytring, innrømmet Nakkim.

Dette bør du ha i bakhodet når du leser regnskap som journalist

«Eksperter»

Programredaktøren fikk ikke sitte lenge i stolen, for like etterpå kom Henrik Asheim fra Høyre opp på talerstolen.

Han dro fram at i den politiske journalistikken henter mange redaksjoner inn ekspertstemmer for å reagere på en avsløring eller en større sak som redaksjonen selv har jobbet fram.

– Eksperter kan være så mangt, men gjennomsnittseksperten er, etter mitt inntrykk, en jurist av et eller annet slag, gjerne pensjonert og som mener mye om saken redaksjonen har skrevet, sa han.

– Hvordan foregår den journalistiske prosessen med å finne ekspertstemmer og sitere dem?, spurte han.

– Det er vel så mange tidligere politikere som er eksperter som jurister. Da er det ikke slik at tidligere politikere ikke kan noe om politikk fordi de er nettopp tidligere, responderte han.

Videre forklarte han at det er et seriøst arbeid med å finne eksperter, og at NRK har jevnlig dialog med høyskoler og universiteter, samt interne lister over eksperter.

– Innimellom er det greit å ringe de du vet sier ja og har tid. Vi har også brukt utrolig mye tid de siste årene på kjønnsfordeling og mangfold, svarte han.

Salen humret da Asheim poengterte at Høyre har flere tidligere NRK-profiler i sitt apparat, før han kom med et oppfølgingsspørsmål:

– Kan det utelukkes at det har skjedd i NRK at journalister har ringt en ekspertstemme som har vist seg å mene noe annet enn det redaksjonene mener i den beste saken, og la være å sitere vedkommende, men heller ringt videre for å finne en riktigere ekspert?

– Det har sikkert skjedd. Sikkert oftere enn jeg liker å tenke på, svarte Nakkim, som utdypte:

– Men vi ønsker å ha forskjellige stemmer. Det er ikke vits å ha fem som mener det samme når man ønsker å opplyse en sak fra flere sider.

Tre nye Amedia-aviser reduserer sine papirutgaver

Rullet terning

Mímir Kristjánsson fra Rødt fikk også mulighet til å stille spørsmål. På forhånd hadde han tatt et raskt Retriever-søk, og funnet ut at de siste 30 dagene har følgende ord fått antall treff i norske redaksjoner:

• Matkø - 70
• Dagpenger - 212
• Lakseskatt - 389

– Lakseskatt er mer enn både matkø og dagpenger til sammen. Er norske journalister mer opptatt av rike mennesker som klager enn fattige mennesker som klager?, spurte han TV 2s Aslak Eriksrud.

– Jeg vet ikke om det Retriever-søket er representativt for tilstanden hos oss eller hos andre kollegaer. Jeg opplever at vi er opptatt av den lille mann og kvinne som sliter, enten du jobber i havbruksnæringen eller andre deler av næringslivet, svarte Eriksrud.

Det svaret fikk terningkast tre av Kristjánsson, som fulgte opp:

– Foretar TV 2 og andre redaksjoner noe for å kontrollere om de sakene og tipsene de får inn er skapt i forhold av den profesjonelle påvirkningslobbybransjen, eller tar man det for god fisk?

Eriksrud svarte at han håper både TV 2 og andre redaksjoner ettergår og faktasjekker og finner bakenforliggende forhold.

– Ikke minst knyttet til lakseskatten og med tanke på den voldsomme lobbykampanjen som lå til grunn forrige gang denne skatten lå på bordet der de klarte å snu de politiske partiene, svarte han.

– Det er sterke økonomiske interesser her, men vi må dekke det og ta arbeidsfolk på alvor. Når du får et permitteringsvarsel i posten så er det blodig alvor for den personen og familien som får det og lokalsamfunnet rundt. Vi er nødt å gjøre begge deler, fortsatte han.

– Terningkast fem, kom det fra Kristjánsson.

– Ikke alle som er flerkulturelle brenner for å lage flerkulturelle saker