Kyrre Kjellevold ga deltagerne et kræsjkurs på Hauststormen på Flesland.

Dette bør du ha i bakhodet når du leser regnskap som journalist

Kyrre Kjellevold underviser på NHH og jobber som journalist. Han anbefaler journalister å sjekke notene i regnskap, og presenterer to myter og en sjekkliste.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

(FLESLAND): Kyrre Kjellevold, journalist i Bergens Tidende (snart E24) holdt tidligere denne måneden sesjon på journalistkonferansen Hauststormen på Flesland utenfor Bergen.

Under tittelen «Slik les du reknskap som en doktor i revisjon» ledet han publikum gjennom hvordan man kan gjennomskue manipulasjon av regnskap.

Kjellevold har en doktorgrad i regnskap og revisjon fra Norges Handelshøyskole, der han fortsatt underviser.

– Hvorfor ønsker ledelsen å ikke presentere et sannferdig bilde av det som skjer? Det er det viktig at dere forstår, sa Kjellevold til de oppmøtte.

Start på toppen

Kjellevold pleier å starte top-down, med konsernet, altså selskap som kan bestemme over andre selskap (eier 51 prosent, eller mer).

Og han anbefaler å flytte tallene fra regnskapet over i et excel-ark, samt å sjekke notene nøye og bruke flere kilder enn regnskapet.

Når det gjelder eiendom bør man for eksempel sjekke eiendomsregisteret. Der kan man se om summen som står i regnskapet er det selskapet faktisk har betalt for tomten.

Dersom eiere tar penger ut av selskapet som utbytte, skal det være synlig i skattelistene. Man kan også få informasjon fra rettsdokumenter og intervjuer.

To myter om regnskap

Han presenterte to myter folk som ikke vanligvis leser regnskap ofte tror på:

Myte 1: Regnskap er et objektivt bilde på hvordan det har gått i året som har vært

Regnskapet inneholder betydelig grad av skjønnsbaserte estimater. For eksempel avsetninger, betingede utfall, forskning og utvikling, oppkjøp og nedskriving.

Nye selskaper kan for eksempel balanseføre forskning og utvikling de er sikre på vil gi verdiøkning på sikt. Dersom det er usikkert at utviklingen vil bære frukter, vil det gjøre egenkapitalen unaturlig høy, og dermed vil resultatet se bedre ut enn det reelt er, forklarer han.

Myte 2: Revisor avdekker regnskapsjuks og økonomisk kriminalitet

Vi har fått noe som heter hvitvaskingsloven via EU, som gir advokater og revisorer mer ansvar. De skal varsle til Økokrim uten å si fra til selskapet, dersom de ser noe som bør varsles om. Det skjer sjeldnere enn det burde.

– Det er som regel journalister, varslere og skattemyndigheter som avdekker regnskapsjuks, ifølge Kjellevold.

Revisjonsberetningen kan inneholde viktige opplysninger. Styret signerer regnskapet og er ansvarlig for det. Deretter går en revisor gjennom regnskapet, og gir en beretning om det som står der. Det er ikke revisor som står ansvarlig for regnskapet, men kan bli ansvarlig hvis arbeidet ikke er utført i tråd med profesjonelle standarder.

For eksempel kan det mangle vesentlig dokumentasjon på regnskapstall slik at revisor må konkludere med at man ikke kan uttale seg om regnskapet. Det kan skje om for eksempel noen hackes og det ikke er mulig å få tak i opplysninger, men også dersom ledelsen med vilje tilbakeholder sentral dokumentasjon.

– Revisor velger da å ikke uttale seg om regnskapet. Altså sier han at han ikke vet om regnskapet inneholder vesentlig feil eller ikke, sier Kjellevold.

Revisor har i slike situasjoner plikt til å trekke seg dersom vedkommende varsler styret uten at noe skjer. Det er et sterkt signal hvis revisor fratrer klienten. Et selskap som har lovpålagt revisjon blir tvangsoppløst hvis man ikke har revisor.

Røde flagg

Han avsluttet med en liste med røde flagg - gjengitt med tillatelse - som kan være nyttig å gå gjennom når man sitter med et regnskap:

  1. Er lønnsomheten (resultatmargin, driftsmargin o.l.) mye høyere enn konkurrenter, uten noen synlig forklaring?
  2. Har kundefordringer/fordringer i balansen økt kraftig? Vær spesielt oppmerksom på om økningen i prosent er mer enn omsetningsveksten.

    (Resultatet ser bedre ut om de fører utestående fordringer (ubetalte fakturaer) inn i egenkapitalen. Se alltid på endringer i utestående fordringer fra år til år.)
  3. Er notene i regnskapet svært uoversiktlige eller mangelfulle?
  4. Har revisor konkludert md forbehold/ negativt eller trukket seg? Husk at revisor skal trekke seg hvis han blir hindret i arbeidet.
  5. Har man balanseført utviklingskostnader som virker svært usikre? (slik at egenkapitalen blir høyere enn det er dekning for, journ.anm)
  6. Er selskapsstrukturen oversiktlig? Mange små selskaper? Har de unngått å konsolidere regnskapene?
  7. Viser notene opportunistisk omgåelse av tapsavsetninger? Er forutsetninger i nedskrivingstester urealistiske? Har man ikke tapsført skattetvister etc?

(Artikkelen er oppdatert med mer presise beskrivelser)

Powered by Labrador CMS