Ole Torp nyter hvitvin på en Vestlandsfjord. Han akter likevel ikke å forlate journalistikken helt som pensjonist.Foto: Privat
Ole Torp: – Legenden om tabloidenes forjævlighet er betydelig overdrevet. Men det er mye tull også
NRK-pensjonisten mener de fleste norske medier klarer å balansere det hverdagslige og det eksklusive.
Ole DagKvammeJournalist
Publisert
Denne artikkelen er over to år gammel.
Allerede 8. desember 2021 dro han, fordi avspaseringsdager og feriedager skulle regnes med.
– Jeg trodde det skulle bli vanskeligere å pakke med alle bøkene fra kontoret, med personlige hilsninger, men jeg kokte det ned til en passelig eske, og gikk glad og fornøyd ut porten, sier Ole Torp, som fylte 70 år 17. desember.
Han ble kalt inn til et møte med sjefen tidligere på høsten. Han var så forberedt som man kan være om man kan lese en kalender.
– Jeg hadde en kort samtale med sjefen min. Hun sa: Du har forstått du må slutte i desember? Jeg svarte ja, og fylte ut skjemaet med tre enkle spørsmål, som stort sett handlet om at jeg hadde forstått det. Selv jeg, som har skjema-aversjoner, forsto dem.
– Jeg har et avslappet forhold til det å slutte. Jeg har ikke tenkt å ynke meg som eksmedarbeider fordi jeg ikke blir brukt. Jeg forholder meg helt kaldt til dette, som en deadline. Jeg har innrettet meg for lenge siden. Jeg føler ingen bitterhet eller beklagelse, med krav om omkamp eller forandre av pensjonsreglene. Det gidder jeg ikke, sier Ole Torp.
– Aldri vært en mer erfaren journalist
Når dét først er sagt, kan han godt legge til, når Medier24 først pirker i det, at han godt kunne ønsket at systemet var mindre rigid i Norge, for dem som har helsen.
– Jeg blir ikke pensjonist for å starte en ny superkarriere for å selge smør eller biler, men jeg har lyst til å lede møter, intervjue folk og skrive. Jeg må sjekke at jeg fortsatt er god til å skrive, sier Torp.
– Egentlig har jeg aldri vært en mer erfaren journalist enn det jeg er nå. Jeg har et bredt kontaktnett, har bekjentskaper i alle leire, og kan mer om livet. Jeg har gått gjennom alle stadiene, fra ung og rabulistisk. Jeg elsket krim og utrykninger og levde jo på mord og skandaler da jeg var ung. Så utvikler man seg som menneske. Det er vanskelig å sette fingeren på det. For mine del har mange reiser i andre himmelstrøk, kunst og litteratur har virket utdannende. Jeg har mer livserfaring, kan hende også mer empati og forståelse enn folk i ulvealderen.
Det siste året har han laget fjernsynssaker om kunst og kultur, og føler han avsluttet der han begynte i NRK, med fascinasjon av tv-mediet.
– Jeg har vært privilegert og laget kulturreportasjer i helgerevyen rundt en gang i uke, med forfattere, malere, teppevevere og «what have you». Jeg har gjort hva jeg kunne: kanskje var sakene litt teknisk bedre enn de første for 30 år siden.
– Denne høsten gjorde jeg ikke standups med frynsejakken min fra Dakota, jeg sørget for å ha dagsminke da jeg var ute og gjorde standups, og stilte andre typer spørsmål – litt teknisk flinkere, kanskje litt klokere, sier Ole Torp.
Overblikk over journalistikkens utvikling har han sett på nært hold, som jury-medlem for Den Store Journalistprisen.
– Jeg må si at legenden om tabloidenes forjævlighet er betydelig overdrevet. Samtidig står det mye rart i nettavisen. Jeg synes mange klarer å ha en rytme mellom det hverdagslige og det eksklusive. Men det er mye tull også. Det å bli eldre, betyr også at det du hadde lyst å lese før.. – det har du lest før.
– Vanlig krim og bilulykker sorterer man bort. Mye av kjendistullet også. Forleden var en australsk stjernejockey død. Det kom på forsiden, og skulle vel klikkes på. Jeg tillater meg å mene at ikke mange nordmenn hadde hørt om ham: Antagelig var det bare for å kunne lage tittelen «plutselig dør pen ung mann», sier Torp.
– Blitt en sekt
Som tidligere USA-korrespondent for Dagbladet fire år på slutten av 1980-tallet og igjen for NRK ti år senere, finner vi grunn til å spørre om det amerikanske demokratiet.
Torp er bekymret.
– Særlig fordi det republikanske partiet har utviklet seg til å bli en sekt, som er drevet av hat og mistenksomhet, og hvor der er vekket til live holdninger til innvandrere og minoritetsbefolkning, som mange av oss likte å tro var utryddet i USA.
– Det er ikke mindre ved at Biden ikke ser ut til å lykkes. Hans popularitetskurve går jo til helvete ad. Det republikanske partiet har forfalt likens. Det var tøft under Reagan, men da samarbeidet partiene om viktige saker i kongressen. Nå er det umulig, sier Torp.
– USA, som vi alle er så glade i, har sterke grupper som er villige til å bruke vold. Den siste som ble skutt var vel… Reagan, så det er ikke så lenge siden. Og selv om Trump kanskje er ute, så åpnet han ormebolet av reaksjonære krefter, og de forsvinner ikke selv om han taper valget, sier Ole Torp.