Norsk Presseforbund anmelder Kautokeino kommune

Norsk Presseforbund har mandag anmeldt Kautokeino kommune og kommunedirektør Karin Hætta for grovt brudd på tjenesteplikt etter straffeloven § 171. 

Bakgrunnen er at kommunen ikke sendte over et dokument til klagebehandling hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark før det hadde gått fem måneder.

Reagerer på innsyns-nekt: «Uholdbart hemmelighold»

Det er første gang Presseforbundet går til et slikt skritt.

– Denne saken er så grov at vi har valgt å gå til anmeldelse. Brudd på offentlighetsloven, og også grove brudd, er et stort og gjentakende problem over hele landet. Presseforbundet har derfor i flere år argumentert for at det er behov for sanksjonsmuligheter for grove brudd på loven. Det tror vi vil føre til bedre etterlevelse. Når det ikke finnes noen slike, er straffelovens bestemmelser om brudd på tjenesteplikt den eneste muligheten, sier Elin Floberghagen, generalsekretær i Norsk Presseforbund.

– Finnes ingen sanksjoner

Karin Hætta forteller til Medier24 at hun ikke har sett anmeldelsen og ønsker derfor ikke å kommentere saken på nåværende tidspunkt.

 Det var i mai at Kommunal Rapport publiserte en sak om at Kautokeino kommune i flere måneder hadde ignorert Statsforvalterens anmodning om å sende over dokumenter i en innsynsklage.

I saken uttalte konstituert kommunedirektør Karin Hætta at de visste at de brøt offentlighetsloven, men de valgte å gjøre det, siden loven ikke har noen sanksjoner.

Vant fram med innsynsklage: – Et gjennomslag alle i norsk presse kan benytte seg av

– Vi var klar over at dette var et brudd på offentlighetsloven, men det var slik vi valgte å gjøre det. Det finnes ingen sanksjoner for å bryte loven, og vi tenkte at vi bare skulle avvente og ta den kjeften vi eventuelt får, sa konstituert kommunedirektør Karin Hætta i Kautokeino kommune til Kommunal Rapport.

Flere reagerte på uttalelsene fra Hætta, deriblant Sindre Meldalen i presseforbundet, og leder av offentlighetsutvalget, Tron Strand. Strand sa til Medier24 i mai at det sendte et farlig signal. 

– Hvis offentlige myndigheter tror at det å bryte loven er helt ok, så sender det et farlig signal til samfunnet ellers. Dette er ikke tulleregler, det er regler som er satt for å beskytte demokratiet, og sikre åpenhet, sa han til Medier24.

– At en kommune setter seg på en lokal pidestall og innbiller seg at de kan sette de prinsippene ut av spill er langt på vei rystende, legger han til. 

Svært alvorlige konsekvenser

Kritikk mot regjeringens forslag til lovendring: – Logisk brist

Kommunedirektøren har i en redegjørelse på kommunenes egne hjemmeside opplyst at de ikke holdt tilbake dokumentene for å bevisst forsinke behandlingen, men fordi de var usikre på hvordan de burde behandle saken og fordi de mener det er behov for et vern av varslingssaker «til de er ferdigbehandlet av arbeidsgiver». De viste også til misnøye med at statsforvalteren tidligere hadde gitt innsyn i et dokument relatert til samme sak.

– Vi mener det ikke er formildende. Hele systemet er avhengig av at kommuner og offentlige organer forholder seg lojalt til klageinstansene og stoler på at de behandler sakene forsvarlig. Kommunene kan ikke sette seg over gjeldende lovgivning fordi de er faglig uenige i et spørsmål, sier Floberghagen.

– Hvis en slik praksis som Kautokeino har lagt seg på her brer seg i det offentlige, vil det ha svært alvorlige konsekvenser for innsynsretten.

Det rettslige utgangspunktet er at grove tjenestefeil er straffbare etter straffeloven § 171.

 Straffeloven § 171 lyder:«Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som utøver eller bistår ved utøving av offentlig myndighet, og grovt bryter sin tjenesteplikt»

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no