I mars sendte regjeringen ut et forslag om endring av
offentlighetsloven.
Justis- og beredskapsdepartementet har
foreslått at journalinnføringer som gjelder organinterne dokumenter, kan unntas
offentlighet - og at disse innføringene ikke trenger å publiseres i offentlige
innsynsjournaler.
Forslaget har møtt sterk kritikk fra pressen, og leder av
Pressens offentlighetsutvalg, Trond Strand, mener forslaget hører hjemme i
nederste skuff.
– Alvorlig tilbakesteg
Nå har flere organisasjoner både i og utenfor pressen sendt
inn høringssvar.
Samtlige presseorganisasjoner skriver at endringen vil skape
vanskeligere arbeidsforhold for journalister som bruker innsynsretten som
viktig verktøy.
Fagpressen skriver at endringen også vil være et alvorlig
tilbakesteg for Arbeiderpartiet, og viser til deres eget program hvor det står:
«Behovet for troverdige, redaktøransvarlige medier av høy
kvalitet er viktigere enn noen gang. Arbeiderpartiet er spesielt bekymret for
kvalitetsjournalistikkens kår.»
Ber om utsettelse
Norsk Redaktørforening (NR) skriver i sitt
høringssvar at det er behov for å øke innsynet i offentlig forvaltning. De
mener at forslaget til regjeringen trekker i motsatt retning.
– Forslaget vil gjøre det vanskeligere å drive
kritisk journalistikk på forvaltningens saksbehandling – stikk i strid med det
regjeringspartiene ellers prediker at de er for, skriver de blant annet i sitt
høringssvar.
NR mener også at høringsnotatet ikke oppfyller
kravene i utredningsinstruksen, og ber om at forslaget utsettes til det er
grundig utredet hvis regjeringen velger å ikke trekke forslaget.
Foreningen stiller også spørsmål ved
argumentasjonen i høringsforslaget.
– Det kanskje pussigste argumentet
departementet fremmer er at overgangen til et nytt saksbehandlingssystem vil kunne
føre til at flere organinterne dokumenter blir synlige i den offentlige
journalen. Det ville i så fall være et bidrag til å oppfylle den erklæringen
regjeringen har forpliktet seg på, og dermed også til en bedre realisering av
intensjonene bak offentleglova.
– Logisk brist
Norsk Journalistlag (NJ) er også svært kritisk
til forslaget.
– Det er en logisk brist når det i
høringsnotatet hevdes at et generelt unntak fra innsyn for journalinnføringer
av organinterne dokumenter «ikke vil svekke allmennhetens
informasjonstilgang.», skriver de.
De påpeker at innsyn i organinterne dokumenter
ofte er en pålitelig primærkilde for samfunnsviktig journalistikk, og at
forslaget vil gjøre det vanskeligere å drive kritisk og undersøkende
journalistikk på forvaltningens fagfelt.
– NAV-skandalen er et godt eksempel. NRK
avdekket en alvorlig feiltolkning av EØS-reglene i NAV som førte til uriktige
trygdekrav og urettmessige tiltak mot en rekke norske borgere. Dette ble
avslørt gjennom innsyn i organinterne dokumenter som viste at NAV hadde bygget
sine avgjørelser på feilaktige hensyn. Men forslaget rammer ikke bare de store
graveprosjektene, men muligheten til å drive journalistikk i hverdagen også i
de minste, lokale mediene, skriver de.
– Svakt begrunnet
Tinius-stiftelsen skriver i sitt høringssvar at forslaget er
svakt begrunnet.
– Departementet anfører argumenter som taler for
hemmelighold, men skriver knapt noe som helst om hensynene som taler for
åpenhet. Etter stiftelsens syn er dette et påfallende trekk ved høringsnotatet,
sett i lys av at åpenhet er hovedregelen etter så vel offenltleglova som
Grunnloven.
Stiftelsen er uenig med departementet om at forslagene ikke
vil svekke allmennhetens informasjonstilgang.
–At offentlighetsprinsippet svekkes er et tungtveiende
hensyn som taler mot forslaget.
Norsk PEN er også sterkt kritiske til forslaget i sin
høringsuttalelse.
– Vi frykter at dette blir enda et verktøy til å unndra fra
innsyn det myndigheter og forvaltning driver med.
– Ikke tilstrekkelig begrunnet
Advokatforeningen skriver i sin uttalelse at de mener forslaget
er svakt begrunnet. De fraråder å gjennomføre forslaget.
– Dets konsekvenser – som dels er mangelfullt utredet av
departementet – vil være en betydelig svekkelse av den offentlighet i forvaltningen som forutsettes i Grunnloven § 100, skriver de.
Kommunesektorens organisasjon (KS) støtter ikke forslaget og
skriver at de mener forslaget ikke fremstår tilstrekkelig begrunnet. De anbefaler at departementet ikke går videre
med forslaget.
– Forslaget innebærer
i realiteten å innføre en mulighet til å skjule eksistensen av organinterne
dokumenter fra allmennheten. En slik unntakshjemmel ville etter vårt syn kreve
forholdsvis klare og tungtveiende grunner, skriver KS.
– Ikke hensiktsmessig
I sitt høringssvar skriver Trondheim kommune at
det legges for lite vekt på offentlighetsprinsippet om en åpen og opplyst
offentlig forvaltning i forslaget.
– Offentlighetsprinsippet bidrar til å styrke
demokratiet og gir mulighet for kontroll av forvaltningens virksomhet, skriver
kommunen.
De støtter ikke forslaget om et tillegg til
offentleglova § 14 første ledd om at også journalinnføringer eller innføringer
i lignende registre, som gjelder organinterne dokumenter, kan unntas fra
offentlighet.
– Trondheim kommune mener at i den grad
offentlig forvaltning ikke overholder arkiveringsplikten eller unnlater å journalføre
organinterne dokumenter for å unngå offentlighet, så bør det iverksettes tiltak
for å forbedre dette. En utvidet rett til unntak fra offentlighet anses ikke
for å være et hensiktsmessig virkemiddel, skriver de.
Støtter forslaget
Rogaland fylkeskommune skriver i sin uttalelse at de støtter
forslaget fra departementet.
De mener interne dokumenter vil kunne gi grunnslag for
slutninger om den interne prosessen eller det antatte utfallet.
– Dette vil igjen medføre en risiko for at den frie, interne
meningsutvekslingen i organet begrenses.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
