Mari Velsand fra Medietilsynet.

Mediebransjens lønnsomhet på sitt svakeste siden finanskrisen

– Etter noen gode økonomiske år, går norske medier definitivt en større usikkerhet i møte, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.

Publisert Sist oppdatert

Medietilsynets årlige rapport om den medieøkonomiske utviklingen viser at driftsresultatet for den norske mediebransjen ble halvert fra 2021, og endte på vel 900 millioner kroner i fjor. Dette er det laveste nivået siden finanskrisen for 15 år siden.

I 2022 økte mediekonsernenes totale driftsinntekter i Norge med 5,3 prosent, til 36,2 milliarder kroner. Siden 2016 har brukerinntekter utgjort den største delen av inntektene, og slik var det også i fjor. 

Totalt fikk mediene et driftsresultat på 902 millioner kroner i 2022, som er en halvering av resultatet i 2021. Driftsmarginen endte på 4,3 prosent i 2022, ned fra 8,8 prosent i 2021.

Men inntektene både fra annonser og brukerbetaling stagnerte i 2022, og endte bare marginalt over nivået året før, viser Medietilsynets rapport. Samtidig økte medievirksomhetenes kostnader totalt med 1,3 milliarder kroner, eller nær seks prosent, en utvikling på linje med den generelle prisveksten i Norge dette året.

­– Brukerinntektene økte med bare 0,5 prosent i fjor. Spørsmålet er om dette er en naturlig utflating etter år med vekst, eller om en generelt svakere husholdningsøkonomi framover kan virke negativt inn på folks vilje til å betale for medieinnhold, sier Velsand. 

Undersøkte verdien av papiravis

Reklameinvesteringene i det norske markedet økte med 6,5 prosent i 2022, ifølge tall fra IRM, mens veksten i reklameinntekter bare var på 1,9 prosent for de redaktørstyrte mediene, ifølge Medietilsynets rapport.

­– Utviklingen viser at de store globale plattformene fremdeles er betydelige konkurrenter for de norske mediene i reklamemarkedet, sier Velsand.

Norske aviser ligger langt fremme når det gjelder digitalisering, men inntektene fra papiravisen betyr fortsatt mye for avisenes økonomi, ifølge rapporten fra Medietilsynet. Ved å droppe papirutgaven, ville avisenes inntekter i sum falle med om lag én milliard kroner, viser rapporten.

­– Det er første gang vi undersøker verdien av papiraviser for mediekonsernene, og det kommer klart fram at disse produktene fortsatt bidrar til viktige inntekter, sier Velsand.

Lokalkringkasterne sliter

Lønnsomheten for lokalkringkasterne fortsetter den negative utviklingen fra 2021, viser Medietilsynets rapport. 77 av 115 lokalradioselskaper rapporterte om driftsunderskudd i fjor.

­– Samlet er lønnsomheten for denne delen av bransjen kraftig forverret i løpet av de siste par årene. Vi mener det er behov for økt innsikt både i finansieringsgrunnlaget for lokalradioene og hvordan de bidrar til mediemangfoldet, og Medietilsynet kommer til å følge opp dette framover, sier Mari Velsand.

For de nasjonale kommersielle radiokanalene går det bedre. Disse aktørene økte sine reklameinntekter med 9,9 prosent i fjor, og dette bidro til at denne delen av bransjen fikk en solid driftsmargin i 2022, på 23 prosent.

Medietilsynet påpeker i rapporten at flere mediekonsern allerede har varslet kostnadstiltak for å møte en krevende økonomisk utvikling.

­– I en tid der desinformasjon er et økende problem, trenger vi sterke og levedyktige redaktørstyrte medier i Norge. Framover blir det derfor viktig både at mediene selv fortsetter å innovere og investere i produktutvikling for å bevare den høye betalingsviljen for redaktørstyrt medieinnhold, og at den statlige mediepolitikken legger til rette for et levedyktig mediemangfold, sier Mari Velsand.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no

Powered by Labrador CMS