Torsdag ble statsbudsjettet for 2024 lagt frem i Stortinget. NRK får nesten 400 millioner kroner mer til neste år. I tillegg øker produksjonstilskuddet til 424,4 millioner kroner.
Administrerende direktør i Fagpressen, Per Brikt Olsen,
synes statsbudsjettet ser forutsigbart ut.
– Med de fireårige styringssignalene som ble lagt
frem i fjor, ble det ingen betydelige overraskelser i år. Det som er
utfordringen er at Regjeringen burde ha satset mer på de frie redaksjonelle
mediene enn hva dette budsjettet tilsier, når vi er såpass utfordret som vi
her.
– Tomme ord
Olsen legger også til innovasjonsstøtten.
– Anette Trettebergstuen gikk i fjor ut og sa at Fagpressen
nå skulle inngå i innovasjonsstøtten, og det ble laget en ny forskrift der. Men
virkeligheten er at ingen av Fagpressens medier fikk innovasjonsstøtte, alle
som søkte ble avvist. Så nå må man se på den forskriften, så det ikke blir bare
tomme ord.
Olsen trekker likevel frem noen lyspunkter.
– Det er veldig hyggelig at WexFo, som Fagpressen
er en del av, får en million kroner. Det er første gang de gjør.
Behov for å øke støtten mer
Landslaget for Lokalaviser (LLA) er fornøyde med at
innovasjonsstøtten blir videreføres.
– Med relativt høy lånerente og prisvekst, er det
mange som opplever nokså trange tider nå. Det begynner å gå utover
lokalavisenes oppdrag og annonseinntekter. Slik blir det vanskeligere å
finansiere journalistikken. LLA vil derfor jobbe videre for å gi lokalavisene
et større og nødvendig løft i årene fremover, sier styreleder Øystein Øygarden
og generalsekretær Tomas Bruvik i LLA.
De minner om at man det siste tiden har sett hvor viktig lokalavisene
er for lokalavisene har vært for lokaldemokraitet, og peker på at det er behov
for å øke støtten mer enn inflasjonsjustering.
– Det er lokalavisene som har dekket kommunestyrelvalget
på en god, kontruktiv og grundig måte, mange med nett-tv–dekning gjennom gele
valgkvelden. Slik har lokalavisene demonstrert hvor viktig det er for
lokaldemokrativet å ha levedyktige lokalaviser.
– Utfordrende
I fjorårets forslag til statsbudsjett ble det foreslått å reutlyse lokalradiokonsesjonene for perioden fra 2027 til 2031.
Norsk Lokalradioforbund (NLR) var tydelige på at det ville være en katastrofe, og bad partiene på Stortinget om forlengelse heller enn reutlysning.
I årets budsjettforslag legger regjeringen nå bort planene om reutlysning, og sier at konsesjonene skal direktetildeles.
– Det er vi svært fornøyd med, det er godt å bli hørt når vi slår alarm om enkeltsaker, sier styreleder i NLR Aslak Sommerfelt Skretting i en pressemelding.
Han er derimot bekymret for er at regjeringen i budsjettforslaget ikke kommenterer utviklingen de så i bransjeøkonomien i fjor, som tynges av kraftig kostnadsvekst til digitalisering, samtidig som vi ser stagnerende inntekter i tøffe lokale annonsemarkeder.
– Tilskuddsordningen for digitalisering av radio holder ikke lenger tritt med tempoet i utbyggingen av DAB, som er kommet langt, og bransjen overlates til seg selv for å bære de økte kostnadene. Vi ser at det går ut over redaksjonelle satsninger, flere radioer har nedbemannet det siste halve året og det er utfordrende å få balanse i driften.
– Svært skuffende
Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø, sier at det er svært skuffende at regjeringen ikke har lyttet til mediebransjen og ryddet opp i moms-tabben i fjorårets statsbudsjett.
– Den ordningen regjeringen vil innføre fra nyttår, med begrenset mulighet for lyd og levende bilder i elektroniske aviser, er prinsipielt problematisk og griper inn i redaktørens frihet. Etter tydelige signaler i høringsrunden, er det skuffende at ikke Finansdepartementet viser større forståelse for argumentene fra mediebransjen.
Hun sier at dersom forslaget blir stående, vil det få store konsekvenser for medienes mulighet til å tilpasse sitt innhold til yngre aldersgrupper.
– Særlig rammes TV 2 som fortsatt står uten momsfritak på sin nyhetsjournalistikk. Men dette rammer avisene også. Det er dypt bekymringsfullt at ikke regjeringen ser viktigheten av å beholde prinsippet om avgiftsfritak på det frie ord, sier Kjelling Nybø og legger til:
– Nå setter vi vårt håp til at Stortinget og særlig regjeringens budsjettpartner SV bidrar til en bedre løsning som gjør mediene bedre i stand til å møte de store utfordringene de står overfor framover, ikke minst når det gjelder konkurransen med de globale teknologiselskapene.
For lite
Leder i Norsk Journalistlag Dag Idar Tryggestad, mener det er lite for mediene i dette statsbudsjettet.
– At regjeringen ikke gjeninnfører momsfritaket for nyheter formidlet via lyd og bilde, er prinsippløst og alvorlig. Vi frykter at dette i verste fall vil sette innovasjon og utvikling på vent, sier Tryggestad.
Han håper et flertall på Stortinget vil sikre flere gode nyheter.
Samtidig trekker Tryggestad frem at NJ har ivret for øremerkede midler til digitalisering av domstolene. Her setter regjeringen av 15 millioner.
– Dette er viktig for å sikre at flere medier, spesielt de mindre, i større grad får anledning til å følge rettssaker. Det er bra både for rettssikkerheten, publikum og mediemangfoldet, sier Tryggestad.
Administrerende direktør Randi S. Øgrey i Mediebedriftenes Landsforening uttalte tidligere fredag at statsbudsjettet ikke løser utfordringen med momsen.
– Regjeringen har ikke lyttet til en samlet mediebransje og løst momsproblemet de selv skapte i fjor, sier Øgrey.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
