pUnder tirsdagens møte i Pressens Faglige Utvalg ble en klage mot Lofotposten behandlet i den lukkede delen av møtet.
Avisen var klaget inn etter å ha publisert en artikkel om et hus som skulle selges. En person som hadde bodd i huset uttalte seg, og det ble publisert private bilder personen hadde delt med avisen.
Klagerne er i familie med personen som har uttalt seg og har tilhørighet til det omtalte huset. De reagerer på at redaksjonen aldri kontaktet dem og innhentet samtykke til omtalen og bildene før publisering.
Klagerne mener fremstillingen i artikkelen er feilaktig, og at Lofotposten skulle gjort bedre undersøkelser.
Det opplyses at publiseringen oppleves ydmykende og har påført dem en stor belastning.
I sitt tilsvar beklager Lofotposten av publiseringen har vært opprivende for de berørte, og opplyser at intensjonen var den beste og at de handlet i god tro.
De påpeker at det var ingenting ved saken og opplysningene som tilsa at varsellampene skulle lyse for redaksjonen. Etter Lofotpostens mening er historien gjengitt nøkternt, og den er på ingen måte utleverende.
I sin uttalelse skriver Pressens Faglige Utvalg (PFU) det er en del av medienes oppgave å fortelle om det som skjer i samfunnet og at det kan også inkludere enkeltpersoners historier og opplevelser.
«Men når kilden trekker inn andre i fortellingen, må redaksjonen være oppmerksom på hva som formidles om de andres historier, og vurdere om de nevnte må kontaktes.»
De minner på generelt grunnlag om at det i mange saker kan være viktig å være i direkte kontakt med berørte parter.
« Utvalget merker seg at redaksjonen handlet i god tro og oppfattet at klagerne var orientert om både omtalen og bildene som ble publisert.»
PFU skriver at de har stor forståelse for situasjonen klagerne har havnet i, men mener det i saken handlet mer om en uheldig konsekvens, enn noe avisen direkte kan lastes for.
« For øvrig merker utvalget seg at Lofotposten tok hensyn; da redaksjonen ble klar over klagernes reaksjon, avsto avisen fra å publisere artikkelen på nett.»
