I helga var det duket for Pride-feiring i Stavanger, og Stavanger Aftenblad var på plass for å dekke begivenheten.
Men da sakene ble delt, dukket det opp en del upassende kommentarer og hets i kommentarfeltet.
Avisen måtte stenge totalt tre kommentarfelt. To ble stengt av Stella Marie Brevik, som i helgen var frontsjef.
– Det burde ikke være nødvendig, sier hun til Medier24.
I etterkant har hun gått ut på kommentatorplass, der hun forklarer at det er en håndfull menn som styrer kommentarfeltet til avisa.
– Vi som styrer på i aviser har et ansvar når vi tilbyr et kommentarfelt. Jeg som frontsjef burde kanskje tatt meg mer tid til å være mer i kommentarfeltet, korrigert og hatt dialog. Samtidig må folk rett og slett sette seg ned og spørre seg selv: «Må verden vite hva jeg mener om dette, og hvilken verdi vil dette ha for det offentlig ordskiftet?»
Ikke bare Pride
Hun forteller at det ikke bare er Pride som skaper uheldige situasjoner i kommentarfeltet. Hun drar også fram at det tok helt av i bompengedebatten.
Hoveddelen av kommentarfeltet er også menn.
– Det er noen damer også, men det er en toppliste på 20 menn som går igjen og igjen, forteller Brevik.
– Jeg er lei av å måtte snakke til voksne menn som om de er fem år og har slått en annen i hodet i barnehagen.
Frykter negativ virkning
Journalisten understreker at kommentarfeltet ikke er et representativt utvalg av befolkningen.
Hun frykter likevel for konsekvensen det kan ha hvis det bare er et kommentarfelt av kvalme.
Samtidig påpeker hun at det er vanskelig å bruke mye tid på kommentarfeltene på grunn av en hektisk hverdag med mange arbeidsoppgaver.
– Hvis kildene kun ser sinne og kvalme og ikke forstår at det kun er noen få, kan det få konsekvenser og føre til mindre mangfold. Det kan ende opp med at det kun er menn med grått hår som tør å si noe fordi andre er redd for å uttale seg. Det er verre, sier Brevik.
Har arbeid på gang
Politisk redaktør i Stavanger Aftenblad, Harald Birkevold, forteller at uavhengig av kommentarfeltene som ble stengt i helga så har avisen et arbeid på gang.
– Det viktigste argumentet for å ha kommentarfelt er at det er ønskverdig at medier skal være åpne og mottakelige for innspill, ris og ros. Derfor vil nok mange vegre seg for å lukke kommentarfelt, sier han.
Avisa har undersøkt volumet av kommentarer, der det viser seg at det er et relativt lite antall aktive kommentatorer som står for mye av volumet.
Birkevold forklarer at det er er enkelte emner som for eksempel klimaendringer, politisk betente ting, bioteknologi som har en tendens til å tiltrekke seg debattanter med sterke meninger.
– Vår bekymring er at hvis man har debattanter som har et veldig intenst engasjement, og det blir kombinert med dårlig debattskikk, da kan det oppstå et ytringsklima som er ekskluderende og gjør at enkelte blir skremt av tonen, sier han.
– Men hvordan ser veien videre ut?
– Vi må sette oss ned, puste med magen og tenke gjennom hvordan vi skal være så åpne som mulig, la debattene gå og spille seg ut, og samtidig unngå hvordan vi kommer i en situasjon der noen få «kupper» kommentarfeltene våre og gjør de ti let relativt utrivelig sted for andre.
Vil legge til rette
Som politisk redaktør ønsker han å legge til rette for en åpnest mulig debatt.
– Det skal alltid sitte langt inne å legge begrensninger på et fritt ordskifte, men det skal veies opp mot at vi er et redaktørstyrt medium som opererer etter Vær Varsom-plakaten, Redaktørplakaten og norsk lov. Derfor må vi ha kontroll på det som blir publisert under vårt navn, forklarer Birkevold.
Samtidig stiller han spørsmålet hvordan redaksjonelle medier skal forholde seg til sosiale medier.
– Jeg tror nok mange redaksjoner har vært litt naive i møte med teknologigigantene. I realiteten har de gitt vekk noe redaktøransvar. Du har abdisert eller overført såpass mye redaktørjobbing til ansiktsløse, internasjonale konsern som kanskje bare har en talsmann i Norge, avslutter han.
