39 kommuner avslo innsynskrav: – Skuffende

Det er kritikkverdig at så mange kommuner i realiteten overlot til en utenforstående å avgjøre innsynskravet, sier Tron Strand.

Torill Henriksen Journalist

Publisert 20.09.2023 - 12:48 Sist oppdatert 20.09.2023 - 12:53

I forbindelse med kåringen Åpenhetsbarometeret, som gjennomføres av Kommunal Rapport og Pressens offentlighetsutvalg, ba vi om innsyn i kommunenes overordnede beredskapsplan.

Undersøkelsen, som legges fram i sin helhet på Åpenhetsseminaret i Pressens Hus torsdag denne uka, viser at dette innsynskravet ble behandlet på svært ulikt vis i mange av kommunene.

* 287 av landets 356 kommuner besvarte innsynskravet ved å gi innsyn helt eller delvis.

* 39 kommuner avslo først innsynskravet. Kun en av dem vurderte om de skulle gi merinnsyn, selv om de har en lovpålagt plikt til å gjøre det.

* Avslagene ble påklaget. 17 av kommunene ga innsyn, helt eller delvis, etter dette. Til nå er åtte saker blitt behandlet av statsforvalteren. Alle disse avslagene har blitt opphevet, og kommunene må vurdere saken på nytt. Samtlige klager som er ferdigbehandlet har vunnet fram helt eller delvis.

Norsk Presseforbund anmelder Kautokeino kommune

Tron Strand, leder i Pressens offentlighetsutvalg, sier det er skuffende at kun en av kommunene som ga avslag opplyste at de hadde vurdert å gi merinnsyn.

- Merinnsynsbestemmelsen i offentlighetsloven skal sørge for at offentlige organer ikke holder tilbake opplysninger som det ikke er grunnlag for å hemmeligholde. At kommunene enten ikke er klar over at dette eller velger å ikke gjøre det, er alvorlig, sier Strand.

Prosessen avdekket for øvrig noen oppsiktsvekkende geografiske forskjeller. Avslagene fordelte seg slik:

* Nordland: 12.

* Agder: 10.

* Landet for øvrig: 16.

Årsakene til at kommunene i Nordland og Agder skilte seg ut, var råd kommunene i disse fylkene fikk fra beredskapskoordinatorer hos statsforvalteren.

Disse ga råd om innsyn i slike planer generelt, uten at de vurdere de konkrete planene. En del av klagegrunnlaget var derfor at innsynskravet ikke var vurdert på selvstendig grunnlag fra kommunens side.

Dypt bekymret over forslag om å endre offentleglova

- Kommuner er lovpålagt å vurdere konkrete innsynskrav. Det kan de ikke unndra seg ved å be beredskapskoordinatorer i et annet organ om råd. Statsforvalterens beredskapskoordinatorer skal gi råd og veilede om samfunnssikkerhet og beredskap. Håndtering av kommuners innsynskrav er ikke en naturlig del av dette. Det er kritikkverdig at så mange kommuner i realiteten overlot til en utenforstående å avgjøre innsynskravet, sier Tron Strand.

Beredskapsplanene ble avslått med bestemmelser som kun gir adgang til å unnta opplysninger, ikke hele dokumenter i seg selv.

Kun en av de 39 kommunene som først avslo innsynskravet opplyste at de hadde vurdert om vilkårene for å unnta hele dokumentet i sin helhet også var oppfylt.

– For mange kommuner har en del å gå på når det gjelder åpenhet, sier ansvarlig redaktør/adm.dir. i Kommunal Rapport, Britt Sofie Hestvik.

– Heldigvis har vi sett vesentlige forbedringer gjennom våre årlige undersøkelser de tre siste årene. Det er bra for demokratiet, understreker hun.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no