Dypt bekymret over forslag om å endre offentleglova

Onsdag 5. juli er det høringsfrist på et omstridt forslag om å endre offentleglovas bestemmelser. Hvis forslaget blir vedtatt, vil det i praksis innebære at både departementer, direktorater, fylkeskommuner og kommuner skal kunne holde såkalte interne dokumenter helt skjult for offentligheten. Dette er dokumenter som det i utgangspunktet er mulig å unnta fra innsyn. Men inntil nå har det vært mulig å finne ut at dokumentene – og saksbehandlingen – eksisterer. Dersom Justisdepartementets forslag går gjennom, vil det være mulig å skjule at det faktisk foregår, eller har foregått, en saksbehandling.

Innlegget ble først publisert i Aftenposten og er gjengitt med tillatelse. Se alle navnene som har signert innlegget nederst i saken.

Dette er bakgrunnen:

Kritikk mot regjeringens forslag til lovendring: – Logisk brist

For journalister i små og store redaksjoner landet rundt betyr det at et viktig virkemiddel for å drive kritisk og undersøkende journalistikk forsvinner. Du kan ikke etterspørre noe du ikke vet finnes. Resultatet av en lovendring kan bli at det blir lettere for forvaltningen å holde prosesser helt unna offentlighetens søkelys. 

Det vil uten tvil gjøre jobben vanskeligere for pressen. Men også publikum, organisasjoner, politikere og alle andre som kan tenkes å ha interesse av innsikt i en sak som behandles internt i en kommune eller i en annen offentlig instans, vil bli avskåret fra muligheten til innsyn. Som samfunn blir vi alle tapere hvis prinsipper om hemmelighold og skjult saksbehandling får bedre vilkår. 

Det er et stort behov å øke den demokratiske kontrollen av forvaltningen – ikke for å redusere innsynet i offentlig virksomhet, slik regjeringen her foreslår. Som samfunn har vi behov for å vite bakgrunnen for de vedtakene som fattes av offentlige instanser. Det gir oss muligheter for å kontrollere forvaltningen, som er helt nødvendig for å bevare tilliten i det norske samfunnet.

Eksempler på saker som ikke ville nådd offentligheten med den foreslåtte lovendringen, er møtereferatene rundt diskusjonene om nedstengingen av Norge i 2020, lydfilen fra da politiet ble varslet om terroren i Bærum, ekspertutredninger i NAV-saken og saker basert på avviksmeldinger ved skoler og sykehus.

Pressen protesterer mot lovendring - regjeringen ser ikke problemet

Allerede i 1970, i forbindelse med Stortingets behandling av den første offentlighetsloven, uttalte stortingsrepresentant Olav Totland (Ap): «Størst mulig offentlighet på tidligst mulig trinn i så vel stat som i fylke og kommune vil medvirke effektivt til at den brede allmennhet kjenner seg engasjert og gjerne også medansvarlig i hverdagens demokrati.»

Det var en visjonær og overordnet forståelse av hva offentlighetsprinsippet handler om. 

Ett av målene til dagens regjering er ifølge Hurdalsplattformen å «sikre at offentlighetsloven og prinsippet om meroffentlighet praktiseres i alle offentlige virksomheter.» I Arbeiderpartiets program heter det at partiet «vil vurdere strengere sanksjoner ved brudd på offentlighetsloven.»

Forslaget som nå legges fram går imot både regjeringens varslede politikk og selve intensjonen i offentleglova. 

Vi er stolte av å være redaktører i verdens beste land for pressefrihet. Forslaget om å endre offentleglova vil gjøre pressens vilkår dårligere – og være et tilbakeslag for åpenhet som ikke kler landet vårt i 2023. For regjeringen er det ikke for sent å snu.

Innlegget er signert av Redaktørforeningens styreleder og alle foreningens ni regionledere:

• Tora Bakke Håndlykken, styreleder i Norsk Redaktørforening og nyhetsredaktør i VG
• Steinulf Henriksen, leder Nordnorsk Redaktørforening og sjefredaktør Folkebladet
• Merete Verstad, leder Trøndelag Redaktørforening og programsjef radio i NRK Trøndelag
• Ole Knut Alnæs, leder Møre og Romsdal Redaktørforening og sjefredaktør i Tidens Krav
• Dyveke Buanes, leder Vestafjelske Redaktørforening og distriktsredaktør i NRK Vestland
• Einar Tho, Rogaland og Agder Redaktørforening og ansvarlig redaktør i Haugesunds Avis
• Steinar Ulrichsen, leder VeTeBu Redaktørforening og ansvarlig redaktør i Sandefjords Blad
• Tom Martin Hartviksen, leder Oplandenes Redaktørforening og ansvarlig redaktør i Gudbrandsdølen Dagningen
• Morten Ulekleiv, leder Østfold Redaktørforening og ansvarlig redaktør i Halden Arbeiderblad
• David Stenerud, leder Oslo Redaktørforening og redaktør i ABC Nyheter

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.

Journalisters kontakter og reisemønstre kan bli fullstendig kartlagt

Refser kommunens brudd på offentlighetsloven: – Sender et farlig signal