Et dokument fra FHI om innreisekarantene så slik ut da det ble publisert hos Helsedirektoratet. Det forstår Peter Svaar lite av.

NRK-profil reagerer på denne korona-sladdingen fra regjeringen: – Møter seg selv i døra

– Jeg skjønner ikke hvorfor det skulle være så farlig å offentliggjøre dette, sier Peter Svaar. Helse- og omsorgsdepartementet mener det kan skape mer usikkerhet.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Fredag ble Folkehelseinstituttets vurdering av innreisetiltak publisert.

Store deler av dokumentet var imidlertid sladdet og er helsvart.

Det stiller NRK-journalist Peter Svaar seg uforstående til.

– Jeg skjønner ikke hvorfor det skulle være så farlig å offentliggjøre dette. Er det slik at de holder tilbake faglige råd fordi de kommer i veien for departementets håndtering, eller er det mer av hensyn til at de vil ha kontroll på dramaturgien selv, spør Svaar i intervju med Medier24.

Svaar påpeker også at Arbeiderpartiet var opptatt av at det skulle være åpenhet om det faglige grunnlaget for pandemihåndteringen da de selv satt i opposisjon.

– Nå møter de seg selv i døra så det synger etter, sier han.

Avgjørelsen om sladding har også fått medieadvokat Jon Wessel-Aas til å reagere.

Twitter skriver han:

«Dette er uholdbart, i mangel av noen saklig begrunnelse for hvorfor det er nødvendig å gjøre et slikt inngrep i informasjonsfriheten. Og nå kommer uansett så mye oppdatert informasjon ut at vi ser at de fleste inngripende tiltak savner hjemmel i smittevernloven.»

Slik så store deler av FHIs dokument ut da det ble publisert for offentligheten.

Ønsker endringer i offentlighetsloven

Svaar erkjenner at hemmeligholdet kan være berettiget etter offentlighetsloven, om informasjonen som er sladdet kan regnes som intern saksforberedelse.

Likevel mener han regjeringen ville tjent på å vise stor åpenhet.

– At de har publisert de faglige rådene, slik at vi både kan se dem og hvilke politiske vurderinger som gjøres, tror jeg har bidratt til å øke tilliten til beslutningene. Det bør man forvalte klokt.

– Synes du klagemulighetene ved innsynsnekt er gode nok?

– Nei, jeg synes ikke det. Jeg er enig med Norsk Presseforbund i at offentlighetsloven bør revideres, sier Svaar.

Han bruker aktivt innsyn som journalistisk metode, og mener mange offentlige instanser har brukt koronapandemien som dekke for ikke å overholde offentlighetsloven.

– Jeg har fått noen sjablongmessige svar om at departementene har mye å gjøre under pandemien og at innsynsbegjæringer derfor får lavere prioritet, men det er det ingen åpning for i loven, sier Svaar.

Og fortsetter:

– Det er heller ingen sanksjoner for dette, så offentlighetsloven kan brytes uten at noe skjer.

– Vil være uheldig

Helse- og omsorgsdepartementet er forelagt Svaars kritikk. De har ikke anledning til å stille til intervju med Medier24 om saken.

Departementsråd Cathrine Lofthus svarer likevel skriftlig.

– Et oppdragssvar er ferdig behandlet når regjeringen har tatt stilling til saken og offentliggjort konklusjonen, departementet har vedtatt forskriftsendringer og kommunisert disse, eller departementet har tatt stilling til de spørsmålene oppdraget besvarer, skriver Lofthus.

Og fortsetter:

– Inntil den tid er besvarelsene til saksbehandling i departementet eller i regjeringen. Et oppdragssvar kan inneholde svar på flere spørsmål, og det skjer at regjeringen bare behandler deler av svaret. Dermed er den delen av svaret som ikke er behandlet fortsatt å anse som under behandling, og dermed ikke offentlig.

Hun sier at regjeringens hovedregel er at etatene skal publisere anbefalingene etter regjeringskonferansen, og senest to timer før beslutningene offentliggjøres. De skal også avvente departementes tilbakemelding, før besvarelsene legges ut.

Lofthus har forståelse for at rådene får stor oppmerksomhet, men mener regjeringen bør få vurdere det faglige grunnlaget nøye, og fattet beslutninger om tiltakene, før det faglige grunnlaget publiseres.

– Det har under arbeidet med pandemien vært vurdert en rekke ulike tiltak, også tiltak som regjeringen ikke har gått videre med. Departementets vurdering er at innsyn i det faglige grunnlaget før regjeringens beslutning foreligger, også vil kunne medføre usikkerhet om hvilke tiltak som til enhver tid gjelder. Det vil i seg selv være uheldig, skriver Lofthus.

Powered by Labrador CMS