NJ med hjemmekontor-oppfordring til arbeidsgiverne: – De må være rause nå

– Dette er ikke tiden for å forhandle og gå mange runder, sier NJ-leder Hege Iren Frantzen.

Torill Henriksen Journalist

Publisert torsdag 25. februar 2021 - 14:58

Denne artikkelen er over to år gammel.

Norsk Journalistlag lanserte torsdag en veileder for alle journalister som for tiden jobber på hjemmekontor.

Veilederen er utarbeidet ut fra resultatene i NJs koronaundersøkelser, samt tips, råd og spørsmål fra tillitsvalgte og medlemmer.

Schibsted-ansatte kan fritt få 3000 kroner til utstyr på hjemmekontor. I DN må alle søke om støtte

– Ikke tiden for å være kjip

Den tar for seg rettigheter og regler medlemmene har på hjemmekontor, regler om hjemmekontor og skatt, råd om fysisk helse og generelle smitteråd i møte med kilder og kolleger.

I tillegg har de laget en liste på 11 råd for å styrke fellesskapet og holde arbeidsgleden oppe.

Se rådene nederst i saken!

– Journalister er flinke til å tilpasse seg, og mange gjorde det de kunne i akuttfasen. Men jeg blir overrasket over at det er steder hvor dette ennå ikke er i orden i dag. Der må arbeidsgiverne gå lengre, sier NJ-leder Hege Iren Frantzen til Medier24.

På listen over rettigheter står blant annet utstyr. I veilederen står det «Arbeidsgiver plikter å utstyre arbeidstaker med utstyr og materiell som er nødvendig for at arbeidstaker kan oppfylle sine plikter etter arbeidsavtalen. Det omfatter så som bredbånd, pc, tastatur, skjermer og systemer.»

Frantzen forteller at de har fått både positive og negative tilbakemeldinger på hvordan de ulike mediehusene har taklet situasjonen.

– Noen har absolutt skjønt at dette ikke er tiden for å være kjipe på utstyret. Andre tror jeg ikke har skjønt hvor viktig det er å stille opp når folk skal jobbe hjemmefra, sier hun.

Journalistene sliter på hjemmekontor. Dette sier de tillitsvalgte: – Kollektivt drittleie

– Unødvendige runder

Medier24 har i flere saker belyst temaet om utstyr på hjemmekontor, og reglene for hva de ansatte får fra arbeidsgiver, varierer veldig. I blant annet Aller Medier har kampen for å få betalt bredbånd pågått i høst og vinter.

– Dette er noe som bør gjøres uten forhandlinger og diskusjoner. Jeg mener arbeidsgivere må være rause nå. Jeg blir trist når jeg hører om tillitsvalgte som må ha flere runder med ledere for å få tilskudd til utstyr. Og dette er unødvendige runder.

Frantzen har forståelse for at arbeidsgiverne også strever i denne tiden.

– Jeg forstår at de ser på budsjettene, setter av en sum, og ber de ansatte søke. Det er en fin og ubyråkratisk måte. Men noen kan trenge utstyr for 1500 kroner, mens andre kanskje trenger for 10 000 kroner. Og da kan ikke beskjeden være «nå fikk du en skjerm. Så da kan du ikke få en stol.»

Hun mener godt utstyr er avgjørende for hvem som er med videre når korona er forbi.

– Får man helseplager under korona kan man ende med å dra med seg det i lang tid. Det er viktig at man i felleskap forstår hvor viktig rett utstyr er.

Frantzen påpeker også viktigheten av å holde arbeidstiden.

– Vi mener det er nødvendig å minne om at arbeidslivet ikke skal være utglidende. Det skal ikke være slik at vi nå skal jobbe 24/7 bare fordi kontoret er to meter unna. Det er viktig at både ledere og ansatte er nøye på dette, sier hun.

Her er Njs 11 råd:

1. Digitale møter på avdelings-/gruppenivå

Ha planleggingsmøter o.l. med omtrent samme hyppighet som i en normalsituasjon. Dette er viktig både for jobben som skal gjøres og for opplevelsen av sosialt samvær og fellesskap. Lag gjerne sosiale treff som frokostkaffe eller felles fredagslunsj.

2. En-til-en-møter med leder

Nærmeste leder bør ha faste møter med medarbeiderne i avdelingen. Gjerne 15 minutter hver uke med åpen agenda.

3. Ha på kameraet på de digitale møtene

Kameraet bør som hovedregel være på i de digitale møtene med kolleger og ledelse. Dette erstatter ikke fysisk kontakt, men reduserer avstanden til kollegene. Det gjør det også enklere å fange opp om det er kolleger som har behov for sosial støtte ut over de organiserte møtepunktene.

4. Lag arbeidsteam med nye og erfarne ansatte

Mye kompetanseoverføring skjer helt naturlig når man jobber sammen om en sak. Fin måte å bli kjent på. Dette lar seg også gjøre på tvers av avdelingene.

5. Be flere jobbe sammen om små og store saker.

Det tvinger frem sosial kontakt i løpet av arbeidsdagen. I disse tider er fellesbyline et utelukkende pluss.

6. Bruke «storefri» med en kollega.

Det er helt innenfor å gå på tur i det fri. Ta med termos og et pledd. Tenk geografi fremfor avdeling slik at det er lett å møtes på «hjørnet». Følg opp denne oppfordring med hver enkelt.

7. Hjemlevering og andre velferdstiltak

Skatteetaten har åpnet for at arbeidsgiver kan spandere hjemlevering av mat og drikke til de ansatte. Vel og merke så lenge dette er et velferdstiltak som «er egnet til å øke trivsel og samhørighet i bedriften.»

8. Vær raus med oppmerksomhet mot medarbeidere nå

Hvis noen fyller et halvrundt år, send en blomst. Sliter noen med å stå opp, send en morgenkaffe på døren. Og følg opp med en hyggelig SMS. Dette er ikke tiden på å være gjerrig på oppmerksomhet. Det samme gjelder faglige tilbakemeldinger. Vi oppmerksomhet og gi hverandre ros!

9. Miljøforandring kan være av det gode

Hjemmekontor-situasjonen åpner for at man kan jobbe fra helt andre steder enn hjemme – for eksempel en hytte – der jobb, fysiske og lystbetonte aktiviteter kan kombineres.

10. Tilrettelegg for alternativ til hjemmekontor.

Ikke alle har en hjemmesituasjon som gir gode arbeidsforhold over tid. Det kan være mange grunner til det – og de kan gi langvarige problemer både for journalisten og familien. Arbeidsgiver bør derfor finne andre løsninger for medarbeidere som hverken kan arbeide på kontoret eller fra hjemmekontor.

11. Bedriftshelsetjenestens tilbud om oppfølging.

Bedriftshelsetjenesten bør ha tilbud om ulike former for oppfølging av medarbeiderne i en situasjon som denne. Det kan være tilbud om fysioterapi, psykolog eller andre helsemessige behov.