Tirsdag slapp Norsk Journalistlag (NJ) en rapport som viser at et flertall av norske journalister synes hverdagen på hjemmekontor er tøff.
To av tre får redusert arbeidsglede som følge av manglende kontakt ansikt til ansikt, mens over halvparten synes det er vanskeligere å gjøre en god jobb som følge av dette.
Samtidig svarer 16 prosent av de spurte at de har følt seg ensomme.
Konserntillitsvalgt i Mentor Medier, Gry Catinka Wold, er ikke overrasket over funnene.
– Jeg er ikke overrasket i det hele tatt. Kollektivt tror jeg vi er drittleie, sier Wold til Medier24.
Wold har erfaring med hjemmekontor fra tidligere, ettersom hun har jobbet som frilans- og deltidsjournalist i 15 år.
Nå begynner selv hun å kjenne på belastningen.
– De eneste som er fornøyd med at jeg har hjemmekontor, er bikkjene mine, ler hun.
Oppfordrer til bruk av psykolog
Wold tror også at det ikke bare er hjemmekontoret som gjør situasjonen vanskelig, men også at mange journalister er isolert privat.
– Mange journalister går alene og bærer på ting i mye større grad nå, tror jeg.
Hun forteller at konsernet har iverksatt flere tiltak for å bedre situasjonen.
– Hos oss har vi ukentlige allmøter, og ledelsen er alltid tilgjengelig. Bare det å vite det, er veldig godt, sier Wold.
I tillegg til at de ansatte ofte oppfordres til å ta lange pauser og å komme seg ut i løpet av dagen, kan de også benytte seg av en psykolog.
– Det håper jeg flere medieselskap har, og jeg mener de som har tilbudet bør vurdere å bruke det, selv om det ikke kjennes ut som man trenger det akkurat nå, sier hun.
Wold oppfordrer også til å ta en telefon til en kollega, når man kjenner at man har overskudd og energi til det.
– Det er bekymringsfullt
Andre nestleder i NRKJ, Lars Toverud, forteller at NRK har stort fokus på å styrke sine medarbeideres psykososiale helse.
Samtidig er han ikke glad for at undersøkelsen fastslår at forholdene har forverret seg for mange.
– Det er bekymringsfullt, og en utvikling vi ikke ønsker, sier Toverud til Medier24.
Organisasjonsdirektør i NRK, Olav Hypher, er takknemlig for at NJ gjennomfører sine undersøkelser.
Han trekker spesielt frem tre ting som mediehuset har måtte takle gjennom pandemien:
Det første var å sørge for å finne løsninger som gjorde at man kunne produsere det man skulle, med redusert bemanning på huset og med medarbeidere på hjemmekontor.
Det andre var å praktisk legge til rette for langvarige opphold borte fra praktisk legge til rette for langvarige opphold på jobb borte fra NRKs lokaler, blant annet ved å tilby medarbeiderne utstyr som stoler og skjermer hjemme.
Samtidig har også fokuset på mental helse økt, forteller Hypher.
– Om du går inn på NRKs Workplace vil du finne tilbud om yoga og meditasjon, og foredrag. Noe er til ledere, og noe er til medarbeidere, sier han.
Og legger til:
– Det er ikke godt nok, men vi håper summen av alt vil gjøre det lettere for folk.
Mener møteplassene er viktige
Tillitsvalgt i Polaris Media, Jakob Ellingsen, er også glad for at NJ gjennomfører denne undersøkelsen.
Han synes ikke resultatene er hyggelige, men er heller ikke overrasket over resultatene.
– Det understreker hvor viktig er å skape de uformelle møteplassene og utveksle erfaringer, sorger og utfordringer, sier Ellingsen til Medier24.
– I journalistikken er det jo ofte slik at flere hoder tenker bedre enn ett.
Hva de ansatte synes er vanskelig, er veldig individuelt, forteller han.
– For noen er det at man føler på sosialt savn og samhold. Noen mangler en sparrepartner i en vanskelig sak, eller støtte fordi man har opplevd noe sterkt, forteller han.
For enkelte er også mangel på arbeidsro og andre strukturelle utfordringer et problem. Noen problemer kan derimot løses ganske enkelt, mener Ellingsen.
– Av og til er det lite som skal til, som at man avtaler en kaffeprat på Teams eller at man avtaler å spise lunsj med webkameraet på, sier han.
Ellingsen forteller at de ulike mediehusene i Polaris Media selv får bestemme hvilke tiltak de innfører.
I forbindelse med dette, har det vært noe misnøye med at ikke alle får tilbud om de samme tekniske hjelpemidlene.
Jevnt over er tilbakemeldingene likevel gode, forteller han.
– Stort sett er tilbakemeldingene jeg får at man opplever at de nærmeste lederne gjør så godt de kan. Ingen har stor pandemierfaring fra før av, minner han om.
