Tirsdag åpnet det digitale landsmøte i Norsk Journalistlag (NJ) som skal vare over de neste tre dagene.
Et av dagens sentrale punkter var diskusjoner rundt vedtektsendringene som er foreslått av landsstyret, og som skal stemmes over på torsdag.
Det var knyttet mest oppmerksomhet til forslagsnummer 500, som innebærer en endring i hovedregelen til paragraf 3, B.
Paragraf 3 omhandler medlemskap i NJ, og hvilke grupper som har mulighet til å bli medlem i fagforeningen.
Landsstyret ønsker å endre formuleringen i 3, B. for å vise at NJ er en fagforening for alle som arbeider med journalistikk og bidrar til redaksjonelle produkter.
Videre begrunner landsstyre med at forslaget til endring skal ikke oppfattes som en utvidelse av gjeldende medlemsparagraf, og er ment som en tydeliggjøring, og for å hindre lokal feiltolkning, av hvem som kan være NJ-medlem.
Den nye setningen lyder som følger:
«Medlemskap i NJ kan innvilges for alle som arbeider med journalistikk, eller bidrar til redaksjonelle produkter.»
Hva er hasten med å endre det?
Endringen av paragraf 3,B. er en smakebit på en større diskusjon rundt hvilke medlemmer som hører hjemme i NJ, og hvordan NJ kan bli mer inkluderende.
Bakgrunnen er forslagene til vedtektsutvalget som fikk i mandat til å vurdere hvem som bør kunne være medlemmer av NJ. Forslaget som kom i fjor høst skapte stor debatt.
Den store debatten rundt navneendring er utsatt, men endringen av 3, B. er tirsdag oppe til diskusjon.
Talelisten for forslaget var lang.
Flere av delegatene uttrykte seg positivt til forslaget. Flere påpeker at det i dag finnes mange ulike yrkesgrupper som i dag jobber i ulike redaksjoner. Enten om de er utviklere, webdesignere, manus, researchere eller har andre roller.
Samtidig stilte noen delegater seg spørrende til hvorfor denne endringen av ordlyden i paragrafen kommer nå, og ikke ved neste korsvei.
Håkon Iversen (NRK Troms) fra NJ Tromsø var en som tok opp dette spørsmålet.
– Jeg lurer litt på hvorfor vi stresser med å ta opp 3,B. akkurat nå. Det er på mange måter et pedagogisk problem, ikke noe vi nødvendigvis løser ved å endre på vedtektene, sier han og fortsetter:
– Vi skal være litt forsiktig med å endre vedtektene. Strammer vi for mye til så ender vi opp med å ekskludere, åpner vi for mye opp så kan eksisterende medlemmer stikke. Jeg synes dagens 3, B. er godt balansert. Hva er hasten med å endre det?
Landsstyremedlem Kjersti Fikse svarer direkte på spørsmålet fra Iversen.
– Hasten for min del er at vi har fått klare signaler om at det er gode kollegaer som hører inn under NJ-fanen, som ikke melder seg inn fordi de tror vi ikke hører hjemme. De signalene har vi fått over tid, og jeg deler den oppfatningen om at vi forhaster oss, sier Fikse.
– Stå sammen skulder ved skulder
Landsstyre delegat, Pål Hellesnes, ønsker å minne på hvorfor landsstyret faktisk satte ned utvalget som kom med forslagene.
Han peker på at bransjen er i endring, og ikke bare teknologisk.
Stadig flere av arbeidsgiverne endrer organiseringen av bedriftene som NJs medlemmer jobber i, og det skilles ut egne selskaper fra eksisterende medieselskaper.
– Mye av det som skilles ut vil vi definere på som journalistisk arbeid i våre hoder. Med det er ikke sikker at de som jobber der kalles journalister. Å lage journalistikk i dag, innbærer andre og flere yrkesgrupper enn for 20 år siden.
– Hva arbeidsgiverne kaller ting, og hva som står i arbeidskontrakten, kan ikke styre hva vi mener er grunnlag for medlemskap i NJ. Derfor er det viktig at vedtektene ikke virker fremmedgjørende for de vi vi skal organisere.
Hans Christian Eide fra NRK Nyheter ser at forslaget kan virke overflødig og uten noe innholdsmessig forskjell. Det er da naturlig å tenke at dette forslaget kan ventes med til den større gjennomgangen av medlemskap, ifølge Eide.
Men han mener likevel det er noen ord i det nye forslaget som er avgjørende.
– Djevelen ligger i detaljene. I dagens paragraf så kreves det journalistikk som yrke. Vi som sitter her i dag kan enes om forståelsen av det, men for mange av våre kollegaer i redaktørstyrte mediehusene, så oppleves det ikke slikt, sier Eide.
– De er våre kolleger, våre venner og vi bør stå sammen skulder ved skulder. Det er det på tide og tydeliggjøre, legger Eide til.
Landsmøte vil stemme over vedtektsendringene på torsdag.
