Nyvalgt fotballpresident Lise Klaveness er blant de mest profilerte og brukte kvinnelige talspersonene i norske medier.
Nyvalgt fotballpresident Lise Klaveness er blant de mest profilerte og brukte kvinnelige talspersonene i norske medier.

Kvinne­andelen blant tals­personer i mediene øker

– Det er gledelig å se at fokus og oppmerksomhet rundt saken ser ut til å ha effekt.

Publisert Sist oppdatert

Kvinneandelen blant norske talspersoner øker, viser en fersk undersøkelse fra analysebyrået Retriever.

Medier24 har fått tilgang på tallmaterialet. Den viser at blant 110.00 analyserte uttalelser i norske medier det siste året, så står kvinnelige talspersoner for 40.000 av dem.

Det gir en kvinneandel på 36 prosent, og er en økning etter flere år med en negativ trend.

– En effekt å spore

Retriever-sjef Guro Lindebjerg har selv lagt frem flere analyser med lav kvinneandel de siste årene. Nå er hun glad for at trenden ser ut til å ha snudd.

– Det er gledelig å se at fokus og oppmerksomhet rundt saken ser ut til å ha effekt, sier hun til Medier24.

– Vår siste analyse viser at kvinneandelen øker med to prosentpoeng fra 2020, og med tre prosentpoeng sammenlignet med 2018. Dette er det høyeste nivået vi har sett siden målingene startet i 2017/2018, sier Lindebjerg.

Hun opplever at bransjen selv har tatt grep den siste tiden.

– Jeg opplever at både kommunikasjonsbransjen og mediebransjen har vært opptatt av å komme systematiske skjevfordelinger til livs, og det er nå veldig godt å se at det er en effekt å spore, sier Lindebjerg.

I 2020 var for øvrig kvinneandelen på 24 prosent i norske medier, mens den var på 33 prosent i 2018.

Retriever-sjef Guro Lindebjerg.
Retriever-sjef Guro Lindebjerg.

Retrievers analyse viser videre at 33 prosent av uttalelsene fra kvinnelige talspersoner kommer fra privat sektor. Det er tilnærmet samme nivå som i 2020.

Den høyeste kvinneandelen har såkalte non-profit virksomheter, som inkluderer fagforeninger, arbeidsgiverorganisasjoner, veldedige organisasjoner og forbund, opplyser Retriever.

Lavest innen IT og teknologi

Den laveste andelen av kvinnelige talspersoner finner man innen varsomheter som IT, teknologi, telekom, transport, industri og energi.

Om Retrievers måling:

  • 360 000 uttalelser i norske medier er analysert over en periode på fire år (2018-2021)
  • Analysen inkluderer uttalelser som er gitt i kraft av stilling
  • Typisk er uttalelselsene gitt av kommunikasjonsrådgiverere, kommunikasjonssjefer, -direktører, fageksperter og andre ledere og ansatte i norske virksomheter
  • Kildegrunnlaget er alle norske redaksjonelle medier
  • Alle stofftyper og sjangre er inkludert

Kilde: Retriever

– Dette er bransjer hvor det tradisjonelt har vært en overvekt av menn, og hos mange selskaper er det fortsatt det. Så dette trenger ikke å være systematiske skjevfordelinger, sier Lindebjerg.

– Vi ser imidlertid at andelen også er overraskende lav i konsulentvirksomheter, regnskap og revisjon. Bransjer hvor en rekke selskaper har en 50/50-balanse i arbeidsstokken. Utfordringen her er kanskje at en overvekt av lederstillingene fortsatt er besatt av menn? Spør hun.

Lindebjerg understreker at analysene ikke handler om å oppnå en 50/50-fordeling mellom kvinner og menn.

– Den mest egnede og relevante talspersonen skal alltid velges, uansett kjønn. Det dette handler om er å være bevisst potensielle systematiske skjevfordelinger, sier hun.

– Flere selskaper og bransjer med jevn fordeling mellom kvinnelige og mannlige fagpersoner, har likevel en stor overvekt av menn som representerer virksomheten i mediene. Forskning viser at kvinner er mer forsiktige med å uttale seg i offentligheten, og at de har større behov for å ha full kontroll på det de skal uttale seg om. Ved å ikke være slike faktum bevisst kan vi gå glipp av viktige perspektiver, meninger og kunnskap, sier Lindebjerg.

Hun mener den norske kommunikasjonsbransjen kan bli flinkere til å jobber frem nye kvinnelige profiler og fageksperter.

– Vi snakker med kommunikasjonsfolk hver eneste dag, og selv om norske virksomheter er gode på kommunikasjonsmåling, er de ikke nødvendigvis i mål når det gjelder måling av mangfold blant egne talspersoner, sier Lindebjerg.

Powered by Labrador CMS