Onsdag publiserte Morgenbladet en mediekritikk kronikk signert Gaute Drevdal.
I kronikken kritiserer Drevdal rollen pressen inntok da flere alvorlige metoo-anklager mot han kom opp i 2015.
Kultur- og mediaprofilen ble i fjor sommer dømt til 13 år og 6 måneder fengsel for ni voldtekter og ett tilfelle av seksuell omgang med barn under 16 år.
Han anket dommen fra Oslo tingrett, og den er ikke rettskraftig.
Drevdal mener media fort inntok rollen som heiagjeng, og villedet offentligheten med en fortelling om maktstrukturer i et arbeidsmiljø, noe som gikk utover rettssikkerheten hans.
Etter publiseringen av kronikk har flere kritisert Morgenbladet for å la Drevdal komme til ordet.
Til slutt måtte Morgenbladet gå ut med en presisering på Facebook, hvor de forklarer hvorfor de valgte å publisere saken:
«Da er det i tråd med vanlig publisistisk praksis og Vær Varsom-plakatens bestemmelser at han får ta til motmæle og gi sin versjon. Det er verdt å merke seg at dommen mot ham er anket og dermed ikke rettskraftig», er blant det som Morgenbladet skriver.
Ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Morgenbladet, Sun Heidi Sæbø, forstår at saken skaper reaksjoner.
– Det er ikke vanskelig å forstå at dette er en sak som vekker følelser. Mange ønsker å ikke høre fra Drevdal i det hele tatt. Men den offentligheten som Morgenbladet ønsker å bidra til, den lar begge sider slippe til, sier Sæbø til Medier24.
– Han har sin fulle rett til å svare
Morgenbladet er ett av mediene som har fulgt rettssaken tettest. Sæbø mener at det blir naturlig at Drevdal får uttale seg i Morgenbladet om hvordan han har opplevd dekningen.
– Som ett av to medier har vi fulgt hele rettssaken og hatt en omfattende og bred dekning av hele saken. Det har kommet frem mange påstander og analyser og blitt skrevet kommentarer, som Drevdal har ønsket å svare på, og det mener vi han er i sin fulle rett til, sier Sæbø.
Rett etter at Drevdal fikk dommen i fjor sommeren, gjorde Morgenbladet et større intervju med han.
– Den som leste intervjuet, vil også huske at journalisten stilte en rekke kritiske spørsmål og borret gjentatte ganger i noen av de sentrale temaene som hadde vært oppe i retten. Å få stilt disse spørsmålene direkte mener vi har en helt klar egenverdi.
Sæbø mener det ikke kan være slik at man kun skal få et intervju, før det blir stopp.
– Han har lest Morgenbladets dekning, og det er flere av påstandene og formuleringene som han reagerer på og som han ikke fikk svart på i det intervjuet. Han har også følt for å svare på mye som har kommet frem i ettertid av det intervjuet.
Vesentlig kritikk
Flere reagerer også på at kronikken kommer såpass lenge etter anken. Til det svarer Sæbø at prosessen har tatt tid.
– Vi skjønner at noen lurer på hvorfor det kommer nå, men svaret er at det har tatt tid. Det har tatt tid for Drevdal å skrive og vi har brukt tid på å redigere, men vi har altså valgt å ikke sette en utløpsdato på tilsvarsretten.
En av kritikerne i kommentarfeltet er Morgenbladet-skribent Mohammed Abdi.
«Hver eneste gang Morgenbladet eller en annen avis lar Drevdal komme til orde så er det usynliggjøring av ofrene», er noe av det Abdi skriver som svar til Morgenbladet.
Sæbø understreker at man alltid må slippe til begge parter, selv i betente saker.
– Det er ikke vanskelig å forstå at det er ubehagelig for de fornærmede i denne saken at Drevdal for komme til ordet. Men det har han rett til. Kan ikke være slik at i straffesaker som omhandler overgrep, så kan bare den ene siden slippe til.
– I dette tilfellet så er det kritikk mot Morgenbladet og mediene som er det vesentlige, sier Sæbø.
– Sunnhetstegn
Medier24 har også vært i kontakt med Gaute Drevdal.
Han synes det er et sunnhetstegn at Morgenbladet setter tilsvarsretten så høyt.
– Jeg har i teksten konsentrert meg om avsporinger i mediedekningen. Å rydde opp i dette er alle parter tjent med, sier Drevdal til Medier24 og fortsetter:
– Personlig synes jeg det har vært vanskelig at mediedekningen av saken stort sett har blitt gjort av skribenter som ikke har fulgt saken, og at den gravende eller kritiske journalistikken er så godt som fraværende.
– Det kan virke som om pressen har satt sitt samfunnsoppdrag – å beskytte mennesker fra maktovergrep fra det offentlige – midlertidig på pause.
Ankesaken er berammet til 12. oktober - 2. desember.
