Redaktører i debatt: – Er vi for like?

(PRESSENS HUS): Onsdag kom den ferske rapporten fra Medietilsynet som viser at norske medier har et bredt innholdsmangfold.

Temaene næringsliv, politikk, idrett, helse og beredskap får størst dekning blant norske medier, mens økonomi og landbruk får liten dekning, viser rapporten som har sett på nærmere 6,9 millioner artikler fra 252 nettaviser fra 2020 og 2021.

Rapporten var tema da Medietilsynet inviterte til frokostseminar og debatt på Pressens hus onsdag formiddag.

– Jeg er først og fremst glad for at lokale medier gjør jobben, og at vi er mer enn titlene i BAdesken og at Justin Bieber muligens fløy over kommunen i natt, sier ansvarlig redaktør i Oppland Arbeiderblad, Erik Sønstelie.

Sjefredaktør i Vårt Land, Bjørn Kristoffer Bore mener rapporten viser at det norske samfunnet har et sterkt mediemangfold som er et resultat av et godt mediemarked og en villet politikk.

– Å ha et stort tematisk mangfold er viktig for tilliten til mediene. Er det store grupper som ikke føler at deres perspektiv er representert i mediene så vil tilliten til alle mediene synke, sier han.

Ny rapport: norske nettaviser har bredt innholds­mangfold

For like?

Redaktørene har likevel bekymringer for den norske mediebransjen. Helje Solberg i NRK peker på at det aldri før har vært vanskeligere for norske medier å nå de yngre.

Et annet tema hun peker på er teknologi.

– Ny teknologi endrer samfunnet i et ekstremt tempo. Det er helt gjennomgripende endringer som berører alle arenaer i samfunnet. De endringene reflekterer ikke vår dekning av teknologi. Vår dekning er for fragmentert og utydelig. Her skal vi ta et løft og bli bedre på å dekke hva teknologi betyr i samfunnet og i folks liv, forteller hun.

Nyhetsredaktør i VG, Tora Bakke Håndklykken trekker fram et annet poeng:

– Det er grunn til å stille spørsmål om vi er for like. Vi har hatt to dominerende saker med pandemi og krigssituasjon i Europa. I den perioden er det mange journalister som har prioritert de sakene tungt. En naturlig konsekvens da er at blindsonene blir større, sier Håndlykken.

Ordstyrer Mari Velsand tar spørsmålet videre til Bore, som leder nisjemediet Vårt Land.

– Vår forretningsidé er å skille oss ut. Da jeg fikk jobben kom folk og sa at det blir ikke flere kristne i Norge og at jeg må gjøre avisa mindre kristen og mer allmenn. Jeg tenkte helt motsatt. Vi skal gjøre den til en enda tydeligere avis som handler om livssyn og kristendom, sier han.

– Vi ser at små aktører skiller seg ut. Så tror jeg litt subjektivt at det oppfattes at de store aktørene blir litt likere. NRK har begynt med tekst og blir sånt sett litt likere Akersgata i uttrykksformen, og Akersgata har begynt med video og blir litt likere NRK i uttrykksformen.

Han tar også opp bruken av analyseverktøy, som han tror kan bli brukt feil.

– Man står og ser at et tema er ikke folk interessert i, så det skriver man mindre om. Da mener jeg at man bruker analyse feil. Da må du tenke hvordan man skal skrive om det viktige temaet på en måte som gjør at folk vil lese om det, sier han.

Elitekilder, menn og mangfold

Et annet tema panelet tok seg av er kildebruk. I rapporten viser det at menn fortsatt blir brukt mest som kilder, og at elitekilder blir ofte brukt.

– Det er viktig å få inn folks hverdag. Nå står vi i en økonomisk krevende situasjon. Å speile hverdagen til folk og utfordringer de står i er viktige kilder, sier Håndlykken, som fortsetter:

– Det synliggjøres at vi vekter tungt mot elitekilder. Det er kanskje ikke så unaturlig i den situasjonen vi stod i med pandemi. Men vi har diskutert det mye i det siste der vi komme fra pandemi og krig der det er dystert. Da må vi også treffe sakene som er relevant for folk og speiler vanlige folk.

Rapporten viser også at journalistenes kjønn synes å ha betydning for kildevalg.

– Det er jeg ikke overrasket over i det hele tatt. Det ser vi på mange ulike områder. Vi ser de sakene vi har hatt de siste årene med flerkulturelle kilder. Det var overveiende skrevet av journalister med flerkulturell bakgrunn, sier Solberg.

– Vi må ha bredde i organisasjonen, og den må speile samfunnet forøvrig. Med en mangfoldig organisasjon vil vi få bedre fram perspektivene når vi diskuterer journalistikk.

Politikerne fikk grille mediene i omvendt spørretime: – Er norske journalister mer opptatt av rike mennesker som klager?