Sunnmørsposten og Fjordingen har etter en samlet vurdering ikke brutt god presseskikk. Det konkluderte Pressens Faglige Utvalg i et lukket møte torsdag.
Klagen gjelder en nyhetsartikkel på nett i Fjordingen og Sunnmørsposten. I artikkelen ble det omtalt en hendelse der en kvinne, ifølge vitner, angrep en svane og prøvde å vri hodet på den.
«Opprørte mange»
I en oppfølgende artikkel samme dag fortalte kvinnen at hun handlet i nødverge. I avisenes papirutgaver ble anmeldelsen og klagers imøtegåelse publisert samtidig.
Klager er den omtalte kvinnen, som anfører brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.14, om samtidig imøtegåelse og VVP 3.2, om kontroll av opplysninger.
Klager fremholder at hun ikke ble kontaktet før publisering, og at hun feilaktig ble hengt ut som dyremishandler. Ifølge kvinnen var det svanen som angrep henne og hundene hennes.
Fjordingen og Sunnmørsposten påpeker at den omtalte hendelsen ble sett av og opprørte mange, og at politiet hadde opprettet sak på grunnlag av en anmeldelse. Avisene fremholder at hele bygda snakket om hendelsen, og at den utløste et allment informasjonsbehov.
Redaksjonene visste ikke hvem kvinnen var, og kunne derfor ikke få hennes versjon i den første artikkelen. Så fort hun tok kontakt, ble det publisert en oppfølgende artikkel med hennes versjon, skriver avisene.
«Kunne tatt mer forbehold»
PFU skriver i sin uttalelse at de registrerer at hendelsen med svanen fikk stor oppmerksomhet i bygda, og slik sett var en relevant sak for begge avisene.
I artikkelen rettes det sterke beskyldninger mot klager. Men siden redaksjonen ikke kjente klagers identitet og klager ble fullstendig anonymisert, mener PFU det var presseetisk forsvarlig å publisere disse.
Utvalget legger videre vekt på at avisene i nettutgavene ga god plass til klagers versjon av hendelsen så fort hun tok kontakt, samt publiserte imøtegåelsen samtidig i papirutgavene.
Utvalget påpeker at avisene går noe langt i ingressen, der det konstateres at en kvinnelig turist gikk til angrep på svanen.
«PFU mener det her kunne vært tatt mer forbehold. Likevel mener utvalget at det går tydelig nok frem at det er vitnenes opplevelse av hendelsen som presenteres.»
