Redaktør Steinar Grini mener kritikerne bommer i sin kritikk av denne forsiden av Finansavisen.

Kritiserer Finansavisens tittelgrep: – Klassisk hersketeknikk!

– Kvinnesak er altfor viktig til å rotes bort i slike meningsløse diskusjoner, svarer Finansavisen.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Onsdag publiserte Finansavisen saken «BI-jente (24): Hamstret Next-aksjer for 10 mill».

Saken var også hovedoppslag i papirutgaven til Finansavisen på torsdag.

I etterkant har flere reagert i sosiale medier på måten Finansavisen omtaler studenten i saken.

Flere peker på at Ann Marie Tabelon Olsen, som er den omtalte kvinnen, blir fremstilt som BI-jente (24). De lurer på om avisen ville skrevet det samme om studenten var en mann.

«Ville dere brukt begrepet BI-gutt? Hvorfor absolutt få inn kjønn i denne tittelen når det ikke er relevant. Det er implisitt kjønnsdiskriminering. Riktig overskrift er «BI-student hamstret Next for millioner»», skriver teknologigründer Hanna Aase i en Facebook-kommentar.

«Klassisk hersketeknikk!», skriver en annen.

– Språk er et mektig verktøy

Nyhetsredaktør i Vårt Land og leder for Medienettverket, Veslemøy Østrem, viser til at det er vanlig å kalle voksne kvinner og menn for jenter og gutter i sportsverden.

– Så språklig sett trenger ikke en slik omtale å være tenkt som infantiliserende, sier Østrem til Medier24.

I denne sammenhengen tror hun at nettopp investorens relativt unge alder har vært et poeng for Finansavisen å fokusere på.

Hun tror likevel at Finansavisen ville gjort det annerledes om studenten var en mann.

– Men hvis saken hadde handlet om en mann, tror jeg ikke de ville valgt å kalle ham «BI-gutt». Det kan jo være et sjekkpunkt når vi beskriver kvinner i spaltene. Har vi vært unødvendig infantiliserende? Har vi fokusert mye på utseende, kropp og klær? Får hun spørsmål om familieliv og barn uten at det er relevant for saken?

Østrem forteller at hun ofte har undret seg over hvorfor man så lett tyr til et unøytralt begrep som «jente» og faktisk ikke begrepet «kvinne» når vi skal omtale kilder.

Nyhetsredaktør i Vårt Land, Veslemøy Østrem

– For finanspressen er det kanskje ekstra viktig å løfte fram prestasjon, fremfor å karakterisere kvinnelige kilder etter klassiske kjønnsstereotypier, siden dette er en del av samfunnet der fortsatt kvinner opplever at det er langt fram til likeverd og likestilling. Språk er et mektig verktøy.

– Begrepet «hamstrer» gir leseren et etterlatt inntrykk av at denne «jenta» ikke helt skjønner hva hun driver med, legger Østrem til.

Sier de trolig ville skrevet BI-gutt

Medier24 har forelagt kritikken til redaktør Steinar Grini. Han er klar på at kritikerne ikke treffer i kritikken.

– Kvinnesak er altfor viktig til å rotes bort i slike meningsløse diskusjoner. Vi bruker språket for å fortelle historier så beskrivende som det lar seg gjøre når man kun har trykksverte og papir i verktøykassa. Hele poenget i denne saken handler om to ord - "ung" og "kvinne", skriver Grini i en e-post til Medier24.

Han påpeker at Finansavisen aldri ville skrevet saken hvis det var en 60 år gammel mann, da det ikke ville vært uvanlig.

– Ville dere skrevet BI-gutt om det var en mann?

Ja, trolig, eventuelt BI-student. Så hvorfor BI-jente? Fordi det er mer uvanlig at en ung jente kjøper aksjer for 10-15 millioner enn at en ung gutt gjør det, og da er det vår jobb å bringe denne nyansen ut til leseren, svarer Grini.

– Det handler om første klasse innen journalistikk, nemlig at "Hund biter postmann" ikke er en sak, men at "Postmann biter hund" er en sak. "Jente" er et fantastisk kort og enkelt ord som dekker både "ung" og "kvinne", fortsetter han.

Kritikken mot bruken av ordet hamstrer mener Grini er misforstått.

– De som tolker ordet "hamstrer" negativt har aldri lest en finansavis. Ordet betyr å kjøpe mye. Intet mer, intet mindre.

Powered by Labrador CMS