Marie Sneve Martinussen (Rødt), Ingrid Liland (MDG), Andreas Sjalg Unneland (SV), Maria Aasen-Svensrud (AP) og Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) under debatten om endringene i offentlighetsloven.

Pressen protesterer mot lovendring -  regjeringen ser ikke problemet

Politikerne var sterkt uenige i om de foreslåtte endringene i offentlighetsloven vil føre til mindre eller mer offentlighet.  – Vi har journalister som er på Stortinget og snakker med oss hele tiden, sier Ap-politiker.

Publisert Sist oppdatert

(PRESSENS HUS): I mars sendte regjeringen ut et forslag om endringer i offentlighetsloven.

Justis- og beredskapsdepartementet har foreslått at journalinnføringer som gjelder organinterne dokumenter, kan unntas offentlighet - og at disse innføringene ikke trenger å publiseres i offentlige innsynsjournaler.

Onsdag inviterte presseorganisasjonene til debatt for å se på endringene og snakke om konsekvenser lovendringene vil ha.

Kristine Foss og Sindre Granly Meldalen i Norsk Presseforbund gikk igjennom de foreslåtte endringene og viste eksempler på hvordan loven har blitt brukt til å få innsyn i interne dokumenter tidligere.

– Hører hjemme i nederste skuff

Leder av Pressens Offentlighetsutvalg, Trond Strand, åpnet møtet.

– Dette er et forslag som i motsetning til evalueringen av loven, hører hjemme i nederste skuff. Jeg vil anmode alle engasjerte borgere til å gripe til det våpenet vi har, pennen og tastaturet, sier Strand.

Han la til at både Justisdepartementet og Statsministerens kontor var invitert til frokostmøtet.

– Men de har ikke funnet anledning til å prioritere det, sier Strand.

Kristine Foss og Sindre Granly Medalen i Norsk Presseforbund gikk gjennom endringene som er foreslått i loven.

– Det er ofte i klagerunden at man finner ut om det er rett til innsyn. Med den nye loven blir det umulig, fordi vi ikke vet om dokumentene finnes, sier Medalen.

– Så for å unngå at forvaltningen bryter loven, tilpasser man heller loven, legger Foss til.

Mener journalister kan ha en «hunch»

Presseorganisasjonene hadde også invitert politikere inn for å snakke om endringsforslaget.

Maria Aasen-Svensrud (Ap) var klar på at Arbeiderpartiet er opptatt av meroffentlighet.

– Dette handler i stor grad om å rydde opp i et system hvor man har at valgfag på journalføring, til å nå får et system som fungerer, sier Aasen-Svendsrud og sier at lovendringen vil føre til mer åpenhet.

– Jeg har stor respekt for at det er overhodet ikke det dere mener. Men Arbeiderpartiet er opptatt av å sikre meroffentlighet.

Hun ble spurt om hvordan journalister skal kunne søke innsyn i noe de ikke vet om eksisterer.

– Det er et problem, og jeg tar med meg det argumentet. Så er det klart at det er mulig, på bakgrunn av tidligere journalistikk, at man har en «hunch», sa hun til protest fra debattleder. 

Hun la til:

– Vi har journalister som er på Stortinget og snakker med oss hele tiden. Det er vel mulighet å skjønne at her pågår det en sak.

 – Bjørnetjeneste

Aasen-Svensrud fikk motstand fra blant annet Venstre og Ingvild Thorsvik, som er kritisk til forslaget.

– Offentlighet er bærebjelken i så mange av verdiene vi setter høyt i samfunnet. Og det er nødvendig for demokratiet at pressen kan sjekke makthaverne i kortene, sier Thorsvik. 

SV var også kritisk til endringen. Andreas Sjalg Unneland mener det er et dårlig forslag fra regjeringen. 

– AP argumenterer for at dette skal gjøre det mer oversiktlig og lettere å få innsyn. Men det er ikke det som er intensjonen. De legger inn en ny bestemmelse som gir de hjemmel til å nekte innsyn, sier Unneland. 

Han mener det nærmest vil gjøre det umulig å søke innsyn.

– Fordi det er umulig å vite om dokumentene eksisterer. Jeg frykter at staten gjør seg selv en bjørnetjeneste her.

Fristen for å levere svar til høringen er 5. juli.

Ingvild Wetrhus Thorsvik i Venstre er kritisk til forslaget til endring.
Powered by Labrador CMS