Siri Gedde-Dahl, redaksjonssjef i Dagbladet.
Foto: Canva / Dagbladet
MENINGER:
Nei til mer hemmelighold
«Det er viktig at andre enn den til enhver tid sittende makten bestemmer hva som skal
være hemmelig i samfunnet», skriver Siri Gedde-Dahl.
Derfor burde vi ha en debatt om hvorvidt forvaltningen skal få en plikt til offentlig journalføring av interne dokumenter. Nå er problemstillingen snudd på hodet. I et nytt lovforslag ber Regjeringen i stedet om mer hemmelighold.
Den foreslåtte endring i offentlighetsloven gjør det mye lettere å ikke føre interne dokumenter i offentlig journal og å hemmeligholde interne opplysninger. Det er også meningen med lovforslaget – forvaltningen skal få jobbe mer i fred.
Mitt håp er at opposisjonen på Stortinget ser dette – og stanser lovforslaget.
Interne dokumenter er det som ikke sendes ut og inn av et offentlig organ, eller det som er innhentet utenfra når man forbereder en beslutning. Disse dokumentene kan unntas etter offentlighetsloven, men må ikke unntas. Retten til å unnta består.
Men det skal vurderes merinnsyn i alle innsynskrav, det vil si at forvaltningen må vurdere om den samfunnsmessige interessen av et dokument veier tyngre enn behovet for hemmelighold. Et avslag fra forvaltningen kan påklages. Da vil eksempelvis Sivilombudet kunne overprøve beslutningen.
– Forslaget vil hindre innsyn
Postjournalene, som i dag brukes hyppig gjennom Einnsyn er muligheten vår til å vite at et dokument eksisterer i det hele tatt. Derfor er postjournalene, og plikten til å føre offentlig journal, helt grunnleggende for bruken av offentlighetsloven. Man må vite hva det er mulig å få innsyn i, hva som skjer.
I dag er det ingen plikt til å journalføre organinterne dokumenter. Mange etater gjør det likevel. Det innebærer at journalister og andre ber om innsyn i en del av disse dokumentene, eller oversikt over alle dokumenter i saken.
I Åpenhetsbarometeret fra 2022 oppga en av fem kommuner at de journalfører alle interne dokumenter i kommunenes offentlige postliste – helt frivillig. Til Kommunal Rapport uttaler en kommunedirektør at han håper og tror journalføringen av interne dokumenter forsterker tilliten til innbyggere og politikere.
Men nå vil Regjeringen altså ha slutt på journalføringen av interne dokumenter, uten annen begrunnelse enn behovet for en fri debatt før beslutningen fattes, samt rent praktisk: Nytt journal- og arkivsystem som vil føre til at flere interne dokumenter, kan havne på den offentlige postlisten.
Forslaget vil hindre innsyn. Når man ikke vet at et dokument eksisterer, og at en hendelse har funnet sted, er det selvsagt vanskeligere å be om innsyn.
Viktigst er likevel at forslaget utvider den sittende maktens muligheter til å bestemme hva som skal være hemmelig, og de vil i mindre grad enn før bli overprøvd på det.
– Alle er for åpenhet, inntil det rammer dem selv
Det er grunnleggende udemokratisk og aktualiserer et munnhell jeg brukte mye da jeg satt som leder av Pressens offentlighetsutvalg: Alle er for åpenhet, inntil det rammer dem selv.
Når noen sitter ved makten, er det opposisjonen som er best i stand til å vurdere hva om bør være hemmelig. Derfor er det viktig at opposisjonen på Stortinget forstår at Regjeringens lovforslag er et skritt i retning av mer hemmelighold.
Dette er bare et lite knippe av de sakene som viser hva innsyn i journalføring av interne dokumenter, samt Regjeringens valg av hemmelighold, betyr:
Etter mitt syn burde i stedet alle interne dokumenter føres i offentlig journal, slik at det er mulig å søke innsyn. Debatt om et slikt forslag ville være en debatt om et åpnere samfunn.
I dag har vi fått en debatt om Regjeringen skal få innføre mer hemmelighold eller ikke. Mitt svar er et rungende nei.
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
