Tidligere rådmann og assisterende fylkesmann, Hans-Petter Christensen

DEBATT:

Åpenhet i offentlig sektor er mer enn kvantitet

«Er det ikke slik at litt for mange innsynsbegjæringer rundt om i landet er mer preget av kvantitet og «for sikkerhets skyld» enn målrettet, konkret research?», spør Hans-Petter Christensen.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Er åpenhet i offentlig sektor virkelig ensbetydende med regelverk, systemhåndtering og responstid knyttet til den lovbestemte innsynsretten..? Skal en dømme etter undersøkelsen initiert av Pressens offentlighetsutvalg og Kommunal Rapport kan det nesten virke slik.

Viktig tema, tenkte jeg, da Åpenhetsbarometeret ble lansert forleden. I bakhodet lurer riktignok spørsmålet om vi trenger enda et instrument for normdannelse og kåring av mestere i en mangfoldig og hardt presset kommunesektor, men for all del; målet helliger ofte middelet.

Sannsynligvis er det få folkevalgte og byråkrater som vil protestere på betydningen av transparens og åpenhet.

De fleste vil hevde at det er avgjørende for å oppnå tillit blant innbyggere, næringsdrivende, samfunnsaktører og media.

Men det er noe som mangler når ordførere og kommunedirektører hentes frem for å forklare hvorfor akkurat de oppnår de høye poengsummene: Selve opplevelsen av åpenhet blant de som bor og virker i kommunen.

Under tittelen «“Åpen”, men på̊ hvilken måte? » i rapporten sies noe om hvor vanskelig det er å finne de riktige parameterne for i det hele tatt å kunne gjennomføre en kvantitativ måling av åpenhet. Pressens offentlighetsutvalg og Kommunal Rapport antyder at Åpenhetsbarometeret i alle fall fremstiller et «minstemål» av hva som skal til i kommunesektoren.

Tilgangen på dokumenter, e-post og sms er selvfølgelig en grunnleggende forutsetning for å danne seg et bilde av en hendelse, et sakskompleks eller behandlingen av innbyggere. Det er likevel ikke symptomatisk med god dokumentasjon eller historiefortelling. Til det fordres kunnskap og innsikt, - og evne til å formidle.

Vågalt spørsmål, men: Er det ikke slik at litt for mange innsynsbegjæringer rundt om i landet er mer preget av kvantitet og «for sikkerhets skyld» enn målrettet, konkret research?

Kanskje skal en ikke forutsette at alle journalister kjenner forvaltningsstrukturene, men det hadde trolig hjulpet både redaksjonen og kommunen som skal stå for betjeningen.

Når alt kommer til alt; hvorfor ikke utvide et prisverdig initiativ og bruke denne anledningen til å rette oppmerksomheten mot kvaliteten i kommunikasjonen?

Det handler om å skape en større grad av forståelse og trygghet, med et naturlig forhold til og respekt for rollene i samfunnslivet. Såvel kommunene som media har organisasjoner som kan sette åpenhet i et vidt perspektiv på dagsorden, - sammen.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.

Powered by Labrador CMS