Fædrelandsvennen kuttet kraftig i kostnadene i korona-året, og endte med et driftsresultat på 41,4 millioner, opp fra 354 120 kroner i 2019.
– Veldig fornøyde
Den kraftige økningen i resultat skyldes også en endring i pensjonsordningen, som gjorde at avisen kunne hente ut 30,9 millioner.
Ser man bort fra dette, har avisen et korrigert driftsresultat på 10,4 millioner kroner.
– Som alle andre har vi opplevd et turbulent år, særlig på annonsesiden. Og vi har en koronarelatert annonsesmell på 10 millioner. Det tatt i betraktning er vi veldig fornøyde, og har hatt en betydelig fremgang fra året før, forteller sjefredaktør Eivind Ljøstad til Medier24.
Avisen så en stor nedgang i inntektene, fra 232 millioner kroner i 2019, til 218 millioner i fjor. Det er en nedgang på seks prosent.
– Vi har som alle andre opplevd at det har lugget veldig på annonsemarkedet. Men samtidig har det vært et bonanza på lesertallene, og vi har en god vekst på abonnement, sier han.
Endret konsern
På kostnadssiden endte sørlandsavisen på 177,4 millioner kroner, ned fra 232 millioner, en nedgang på 23,6 prosent.
Ljøstad forklarer at det store kostnadskuttet i stor del er knyttet til overgangen fra Schibsted til Polaris. Avisen ble kjøpt av Polaris i januar 2020.
– Vi har en del rimeligere kostnader i Polaris, som gjør at vi sparer inn litt. I tillegg har det vært en del omstruktureringer, som gir utslag i regnskapet.
Han legger til at økningen i lønnskostnader på seks millioner kroner også kommer fra flyttingen av konsern, hvor ansatte i Schibsted, nå er flyttet over til Fædrelandsvennen.
– Alt i alt har vi økt godt, og kommet opp i en bedre fart enn vi har hatt de siste årene, sier han.
Og sjefredaktøren er optimist om at 2021 skal bli et enda bedre år.
– Farten vi fikk i fjor har fortsatt inn i året og vi styrer mot et klart bedre resultat i år enn i fjor.
