Elin Kristiansen Moen er en av fem nyansatte journalister i Gudbrandsdølen Dagningen.
At det var hit karriereveien skulle ta henne, var imidlertid alt annet enn opplagt for Moen for bare noen få år siden.
– Det føles litt surrealistisk, egentlig. Jeg hadde håpet på dette lenge, men jeg trodde ikke at jeg kom til å oppnå det, sier Moen til Medier24.
Selv om hun alltid har hatt en interesse for skriving, jobbet hun som frisør på heltid frem til våren 2020. Å skulle bli journalist i voksen alder, med utdanningen hun trodde var et krav, virket for tungt.
Så fikk hun en kunde som jobbet som journalist. Vedkommende anbefalte henne å starte som frilanser. Det gjorde hun sporenstreks.
– Jeg skrev en fiktiv nyhetssak som jeg tok med meg til sjefredaktøren i MittLillehammer. Jeg sa jeg ville bli journalist og ba om en sjanse, forteller hun.
Direkte fra møtet med redaktøren ble Moen sendt for å dekke et lokalt pressemøte.
Det gikk bra, og siden den gang har hun drevet med journalistikk.
– Det beste som kunne skjedd
Da koronapandemien kom til Norge for fullt i mars 2020 ble Moen permittert hos frisørsalongen.
Like etterpå fikk hun derimot et vikariat i GD-eide MittLillehammer. Etterpå valgte hun å si opp frisørjobben, for å satse alt på en karriere i journalistikken.
– For deg var koronapandemien nesten litt hell i uhell, da?
– Ja. Det som skjedde i 2020 var for min del det beste som kunne skjedd. Jeg hadde aldri i verden hatt mulighet til å ta vikariater mens jeg samtidig var i en annen fast jobb.
Høsten 2018 skrev Elin Kristiansen Moen sin første nyhetssak noensinne. Nå er hun fast ansatt som journalist i GD.FOTO: Privat
Om å ta valget om å si opp den faste stillingen i en utfordrende tid, sier Moen:
– Jeg hoppet i det og tenkte at dette var muligheten min til å vise hva jeg egentlig kunne. Jeg ville gi hundre prosent, og om det ikke ikke gikk, så fikk det bare ikke gå.
– Hva kan du ta med deg fra frisøryrket inn i jobben som journalist?
– Det å kunne møte mennesker der de er. Som frisør er man også hobbypsykolog. Når man er med en kunde i to til fire timer må man kunne småprate og forstå hvordan man småprater for å få ut det du vil av noen.
– Journalistikken dreier seg om nøyaktig det samme, sier hun.
Vil få frem folks historier
For å utvikle seg så mye på så kort tid som journalist, forteller Moen at hun har brukt mye tid på å studere hvordan andre journalister bygger opp sine saker.
Samtidig roser kollegene sine i GD og MittLillehammer, som villig har delt av sin kunnskap og gitt henne tilbakemeldinger, skryt og tips.
På spørsmål om hvilken type journalistikk hun brenner for, svarer Moen:
– Å få frem menneskers historie. I løpet av en dag møter man så mange, og man har lett å for å se på folk og tenke at «sånn er du». Jeg vil få frem historien til mennesker som kanskje ikke ser ut som den de er.
– Hva synes du er det mest utfordrende med jobben som journalist, da?
– Det mest utfordrende er nok å ta de vanskelige samtalene, og å komme med kritikk til mennesker som er mer medievante enn jeg selv er.
– Å skrive om konflikt å konfrontere noen med noe de egentlig ikke ønsker å snakke om. kan jo også være utfordrende i det sivile liv. Også når man egentlig er litt «people pleaser», sier hun.
– Det kan være utfordrende, men jeg har hørt på kollegene mine på desken når de gjør det, og prøver å suge til meg kunnskap derfra.
