Durek-manageren om trykket fra pressen: – Det har vært surrealistisk

Sørlendingen Simon Valvik har vært PR-manager i flere år allerede, og kontakt med pressen har vært en stor del av jobben. 

Men da han ble Durek Verretts manager i Norge i mars 2022, eksploderte det. Han kan ikke huske en dag hvor han ikke har vært i kontakt med en journalist.

– Det har vært surrealistisk. I perioder er journalister det første jeg snakker med om morgenen, og det siste jeg snakker med før jeg legger meg, sier Valvik til Medier24.

Durek Verrett svarer på kritikken fra norsk presse

– Fremstår nesten som selgere

Sørlendingen beskriver interessen rundt Verrett i sosiale medier og redaktørstyrte medier som «ekstreme krefter».

– Alle vil ha en bit av Verrett. Når han legger ut bilder på sosiale medier, så tar det ikke veldig lang tid før journalister tar kontakt.

Valvik trekker fram et eksempel hvor en journalist skal ha ringt ham før klokken 07.00.

– Journalisten sa at han hadde hørt mye om rasisme og om kulturforskjeller. Jeg fikk inntrykk av at det ikke var så viktig hvilken type sak det ble, at de bare ville lage sak uansett, hevder Valvik.

– Hvorfor tror du mediene er så interessert i Verrett?

– Jeg tror det er en interesse og nysgjerrighet der ute blant leserne. Hvis ikke tror jeg ikke mediene hadde pushet sånn på for å lande en intervjuavtale. Noen synes sikkert det er kontroversielt å si, men Durek selger bra. Det er enkelte redaksjoner veldig klar over.

Artikkelen fortsetter under bildet

– Som å bli truffet av et tog

– Hvordan er det å stå i det?

– Det er som å bli truffet av et tog. Det er veldig krevende å stå i det, svarer Valvik.

Han understreker at han ikke er ute etter sympati, og påpeker at han også synes det er lærerikt.

Men det hender det blir mye på en gang. 

Før jul fikk Verrett kritikk i flere norske medier etter at han publiserte en video på Instagram om barneoppdragelse. Så publiserte han flere videoer, som også ble mediesaker. 

– Da hadde jeg ikke anledning til å følge opp hver enkelt, før det dukket opp en ny sak. I løpet av en og samme dag var det gjerne flere eksperter, organisasjoner og så videre som uttalte seg. Backloggen ble for stor, forteller Valvik.

Fristen for å svare er ofte én eller to timer, ifølge sørlendingen. Han mener mediene ofte ikke vil vente fordi saken er konkurranseutsatt. 

– Ofte er det komplekst og umulig, fordi Verrett er mye i USA, påpeker Valvik.

Det innebærer en ni timers tidsforskjell. Iblant har Valvik fått noen få timers utsettelse, men ikke nok til at det utgjør noen forskjell. 

Nyhetsspråket mangler fingerspiss­følelse i møte med fenomenet Durek Verrett

Når Verrett våkner, må Valvik forklare saken og hvem som kommer med kritikken.

– Han vet ikke hvem de er, hvor de står, hvilket syn de har, eller hva de har gjort og sagt før. Så det tar tid.

I flere tilfeller sier han at han har fått beskjed om at svarfristen ikke kan utsettes, men at de eventuelt kan lage en ny sak. 

– Da foreslår de gjerne en sak hvor Durek «slår tilbake». Men en slik sak handler ikke lenger om å svare på kritikken fra de konkrete ekspertene eller organisasjonene. Det blir tolket som at han slår tilbake mot «alt og alle». Det har jeg ikke vurdert som hensiktsmessig. Min oppfatning er at tilsvars-toget i realiteten går når deadline kommer, sier manageren.

– Aller helst ønsker de at Durek selv skal uttale seg. De spør iblant om de kan skrive at jeg sier det jeg sier på vegne av ham.  Jeg pleier da å si at jeg jo ikke har hatt anledning til å gjøre han oppmerksom på den siste utviklingen i mediebildet eller den konkrete saken. Men at jeg kan svare på generelt grunnlag, både fra meg selv og på vegne av Durek.

Han fortsetter: 

– I slike tilfeller blir det jo da mitt valg å svare generelt, men jeg gjør heller det, enn å la samtlige medier sitere meg på at vi ikke hadde anledning til å svare men at «saken oppdateres».

Valvik mener en slik formulering kan gjøre noe med hvordan folk flest ser på Verrett.

– Min opplevelse er i alle fall at det ser ut som om vi velger å ikke si noe, at vi ignorerer henvendelsen. Men sannheten er at jeg tvert imot har vært veldig tydelig på at vi skal gjøre det vi kan, men da må de vente.

Artikkelen fortsetter under bildet

Valvik er opptatt av å svare mediene så godt han kan. 

– Derfor pleier jeg  heller å svare «ingen kommentar» enn å ikke svare noe som helst. I perioder med mye pågang hender det likevel at jeg ikke rekker å svare alle, sier han.

– Men de gangene jeg har snakket med dem og forklart at vi ikke får svart på grunn av tidsforskjell eller andre praktiske forhold, hender det at de heller skriver at vi ikke hadde noen kommentar eller ønsker å kommentere, heller enn å forklare at vi ikke hadde anledning og hvorfor. 

Tviler på objektiviteten

For noen uker siden var Valvik gjest i mediepodkasten «Mediebobler» til VG. 

Her fortalte han blant annet om sine egne opplevelser med enkelte journalister, som fikk han til å tvile på deres objektivitet.

Valvik fortalte blant annet at enkelte journalister skal ha sagt «litt av en type han klienten din».

Til Medier24 sier han at dette gjør ham skeptisk.

– Som kilde så har jeg ikke de aller største forventninger til den journalistikken, når det er utgangspunktet.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no

Hvorfor må Durek Verrett tåle å få helseopplysninger blottlagt i Se og Hør?

Her vifter prinsesse Märtha Louise et hvitt flagg til journalistene på SKUP