Dokumentarfilmskaper Henrik Evertsson må møte i retten i forbindelse med dokumentarserien «Estonia – funnet som endrer alt».
Stian Lysberg Solum
Journalist Henrik Evertsson i retten: – Gjorde det for ytrings- og informasjons-frihetens skyld
Henrik Evertsson forsvarte dykket ned til Estonia-vraket på første dag av rettssaken i Göteborg.
Den Oslo-baserte journalisten Henrik Evertssons team utløste ny gransking av Estonia-forliset etter å ha sendt en dykkerrobot ned til vraket. Mandag startet rettssaken mot ham.
Evertsson og en kollega er tiltalt for brudd på gravfreden etter at de sendte dykkerroboten ned til vraket av den estlandske ferja på bunnen av Østersjøen.
– Det kjennes godt å få gi mine synspunkt i retten. Vi gjorde ganske mange etiske og juridiske avveininger før vi gjorde selve undersøkelsen, sa Evertsson i forkant av rettssaken.
Det er satt av to dager til saken i Göteborgs tingsrätt.
To ukjente hull
Evertssons team oppdaget to hull i skipets skrog som ikke var kjent fra før, noe som førte til at den svenske havarikommisjonen besluttet å gjenåpne granskingen av havariet i september 1994.
Det har ført til en diskusjon om hvordan de to hullene er oppstått. Er de resultat av at det synkende skipet traff bunnen, eller var hullene der før havariet, slik at de kunne være årsaken til at skipet gikk ned.
Estonia var på vei fra Tallinn til Stockholm da den kantret i grov sjø og sank etter mindre enn en time. 852 mennesker mistet livet, mens bare 137 ble reddet.
Året etter havariet ble det bestemt at skipet med de fleste av de omkomne om bord ikke skulle heves, og at gravfred skulle råde ved vraket i henhold til en egen lov. Det er den gravfreden Evertsson er tiltalt for å ha brutt.
Tysk båt fra tysk havn
Tiltalte og påtalemyndigheten er ikke uenig om sakens fakta. Spørsmålet er heller om det var et lovbrudd å ta seg ned til vraket, og i så fall hvordan det skal straffes.
Et viktig punkt i saken blir hvordan teamet kom seg til havaristedet. De befant seg om bord i en tysk båt som gikk ut fra tysk havn, og Tyskland har ingen lov om gravfred ved vraket.
Filmteamet handlet juridisk på tysk jord og trodde ikke at de gjorde noe straffbart. De hadde også støtte av ytrings- og informasjonsfriheten. Det var to av de viktigste punktene til forsvarer Johan Eriksson da rettsmøtet startet mandag.
Eriksson pekte på at de har frambrakt ny informasjon om Estonia.
– Det er en handling som åpenbart kan unnskyldes, som man gjør for ytrings- og informasjonsfrihetens skyld, sa Eriksson i retten.
– Bare spekulasjon
Den norskproduserte dokumentaren «Estonia – funnet som endrer alt» vises på TVNorge og strømmetjenesten discovery+ i Norge. Det var da dokumentarserien om dykket ble vist på TV i fjor høst, at havarikommisjonen ble interessert.
I tillegg til interessen fra svenske, finske og estlandske myndigheter fikk Evertsson Stora Journalistpriset.
Ti kjente svenske journalister, blant dem Jan Guillou og Janne Josefson, er imidlertid sterkt kritiske til pristildelingen og mener at dokumentaren «kun fører fram spektakulære konspirasjonsteorier, uten noe belegg for at de stemmer».
– Det overrasker og uroer oss at juryen for Stora Journalistpriset ikke reagerte på dokumentarens konspiratoriske retorikk, heter det i brevet fra de ti journalistene
Gravfreden er saken
Göteborgs tingsrätt skal ikke forholde seg til hullene i skroget eller dokumentarens kvalitet. Det rettssaken dreier seg om, er om det var lovlig å framskaffe materialet.
Særloven om gravfred gjør unntak for dykk som gjøres for å dekke over vraket eller av miljøvernhensyn. Men disse unntakene er ikke relevante i mandagens sak.
– I vår lovgivning er saker enten lov eller ikke. Om man har hatt et godt formål, får tingsrätten i så fall ta hensyn til når straffen bestemmes, sier aktor Helene Gestrin.
Møtte kystvakten
I rettssaken ble en situasjon hvor filmteamet støtte på det finske kystvaktfartøyet Turva tatt opp. Turva flyttet seg for å slippe filmteamets båt fram til vrakområdet.
– Vi hadde absolutt respektert det dersom hun hadde vist noen myndighetsutøvelse på stedet, sa Evertsson i retten om kystvaktens handlinger.
Filmteamet var også nøye med å få støtte fra den største foreningen for etterlatte etter katastrofen.
– Man skulle ikke filme inne i fartøyet eller på noen måte filme slik at det skulle bli etisk uakseptabelt, sier advokat Johan Eriksson om journalistenes avveininger i forkant.
Ønsker å oppheve gravfreden
De tre havarikommisjonene har lagt fram ønske om at loven om gravfred endres slik at nye undersøkelser kan gjennomføres under vann på havaristedet.
Svenske myndigheter har ingen planer om å oppheve gravfreden, men kan vurdere å åpne for nye dykk, ifølge innenriksminister Mikael Damberg.
Det er uklart om Gestrin vil be om to års fengsel, som er maksimumsstraffen for brudd på gravfreden ved Estonia. Evertsson tar ingenting på forskudd.
– Denne loven er aldri blitt prøvet i retten, så utgangen på dette er det vanskelig å si noe om, sier han.
