Journalist for retten for dykk til Estonia-vraket

Evertsson og en kollega er tiltalt for brudd på gravfreden etter at de sendte dykkerroboten ned til vraket av den estlandske ferja på bunnen av Østersjøen.

– Det kjennes godt å få gi mine synspunkt i retten. Vi gjorde ganske mange etiske og juridiske avveininger før vi gjorde selve undersøkelsen, sier han.

Det er satt av to dager til saken i Göteborgs tingsrätt, og den åpner mandag.

To ukjente hull

Evertssons team oppdaget to hull i skipets skrog som ikke var kjent fra før, noe som førte til at den svenske havarikommisjonen besluttet å gjenåpne granskingen av havariet i september 1994.

Estonia var på vei fra Tallinn til Stockholm da den kantret i grov sjø og sank etter mindre enn en time. 852 mennesker mistet livet, mens bare 137 ble reddet.

Året etter havariet ble det bestemt at skipet med de fleste av de omkomne om bord ikke skulle heves, og at gravfred skulle råde ved vraket i henhold til en egen lov. Det er den gravfreden Evertsson er tiltalt for å ha brutt.

Estonia-dokumentaren belønnes med Sveriges viktigste journalistpris, og selges til hele verden

Tysk båt fra tysk havn

Tiltalte og påtalemyndigheten er ikke uenig om sakens kjensgjerninger. Spørsmålet er heller om det var et lovbrudd å ta seg ned til vraket, og i så fall hvordan det skal straffes.

Et viktig punkt i saken blir hvordan teamet kom seg til havaristedet. De befant seg om bord i en tysk båt som gikk ut fra tysk havn, og Tyskland har ingen lov om gravfred ved vraket.

Det var da dokumentarserien om dykket ble vist på Discovery Channel i fjor høst, at havarikommisjonen ble interessert.

Ny gransking

Nå er spørsmålet hvordan de to hullene er oppstått. Er de resultat av at det synkende skipet traff bunnen, eller var hullene der før havariet, slik at de kunne være årsaken til at skipet gikk ned.

Evertsson og teamet viste filmmaterialet de hadde til den svenske havarikommisjonen i et lengre møte der også estlandske eksperter var med. Han sier de står til disposisjon for flere spørsmål.

Den norskproduserte dokumentaren «Estonia – funnet som endrer alt» vakte stor oppmerksomhet. I tillegg til interessen fra svenske, finske og estlandske myndigheter fikk Evertsson Stora Journalistpriset.

– Bare spekulasjon

Ti kjente svenske journalister, blant dem Jan Guillou og Janne Josefson, er imidlertid sterkt kritiske til pristildelingen og mener at dokumentaren «kun fører fram spektakulære konspirasjonsteorier, uten noe belegg for at de stemmer».

– Det overrasker og uroer oss at juryen for Stora Journalistpriset ikke reagerte på dokumentarens konspiratoriske retorikk, heter det i brevet fra de ti journalistene

Gravfreden er saken

Journalistikk er ikke en forbrytelse – heller ikke i «Estonia»-saken

Göteborgs tingsrätt skal ikke forholde seg til hullene i skroget eller dokumentarens kvalitet. Det rettssaken dreier seg om, er om det var lovlig å framskaffe materialet.

Særloven om gravfred gjør unntak for dykk som gjøres for å dekke over vraket eller av miljøvernhensyn. Men disse unntakene er ikke relevante i mandagens sak.

– I vår lovgivning er saker enten lov eller ikke. Om man har hatt et godt formål, får tingsrätten i så fall ta hensyn til når straffen bestemmes, sier aktor Helene Gestrin.

Ønsker å oppheve gravfreden

De tre havarikommisjonene har lagt fram ønske om at loven om gravfred endres slik at nye undersøkelser kan gjennomføres under vann på havaristedet.

Svenske myndigheter har ingen planer om å oppheve gravfreden, men kan vurdere å åpne for nye dykk, ifølge innenriksminister Mikael Damberg.

Det er uklart om Gestrin vil be om to års fengsel, som er maksimumsstraffen for brudd på gravfreden ved Estonia. Evertsson tar ingenting på forskudd,

– Denne loven er aldri blitt prøvet i retten, så utgangen på dette er det vanskelig å si noe om, sier han.