Klassekampen-redaktøren kritisk til senter for kildekritikk: – Kan bli en konkurrent

Det vil være et feilgrep å ta penger fra pressestøtte-potten og gi til det nye nasjonale senteret for kildekritikk, skrev sjefredaktør i Klassekampen, Mari Skurdal, i en leder forrige uke.

Hun stusser ved at presseorganisasjonene har sluttet seg til det hun kaller et luftig prosjekt, forteller hun til Medier24.

– Det er veldig luftig, men samtidig har de store ambisjoner. Det er noe som skal være en del av den norske totalberedskapen, og går langt inn i PST sitt område. Samtidig som det virker som det skal springe ut av Faktisk.no, sier Skurdal.

I forrige uke ble det kjent at flere mediebedrifter, presseorganisasjoner og Faktisk.no foreslår å etablere et nasjonalt senter for kildekritikk. Nyhetsredaktør i NRK, Helje Solberg, skal sammen med rådgiver i VG, Øyvind Næss, lede prosjektet.

Initiativtakerne anslår at senteret vil koste mellom 70 og 100 millioner kroner årlig, og de håper at staten skal stå for hovedfinansieringen.

Mediepolitikerne uttalte i forrige uke at de ser behovet for senteret, men Senterpartiet mener mediene selv også bør investere i prosjektet, og Høyre åpner for å vri pressestøtten for å gi penger til senteret.

Kulturministen om senter for kildekritikk: – Har ikke 100 millioner til dette

– Noen store ord

Skurdal mener prisen for senteret er for høy. 

– Og det er mye som koster penger, men å friste myndighetene med et senter som da må operere i offentligheten? Der mener jeg at pressen og de institusjonene vi har fungerer godt. Det jobbes med desinformasjon ute i de ulike avisene, sier Skurdal.

Hun undrer seg over hva senteret skal bidra med.

– Det er noen store ord som får mye pondus. Og akkurat nå er det dette med feilinformasjon. Men jeg tror ikke at et senter er det som skal til for å slå det på det.

Skurdal stiller seg også spørrende til at Norsk Redaktørforening har stilt opp og støttet prosjektet, uten å ha snakket med sine medlemmer først.

– Med en ordning som skal støtte redaktørstyrte medier, men som kan bli en konkurrent.

– Virker som de har snakket sammen

I et scenario hvor pressestøtte-midlene brukes til å drive senteret, vil det kunne bety et 25 prosent kutt i pressestøtten. For Klassekampen, som er den største mottakeren, og i fjor fikk 40 millioner, ville det potensielt betydd 10 millioner mindre.

– Da hadde vi måttet sparke journalister. Vi sliter jo med å gå i null. Og det ville nok ikke skjedd med en gang, men det ville jo fått følger, sier Skurdal.

Hun sier at det ikke handler om pressestøtten i seg selv, men det prinsipielle.

– Faktisk.no sitter sammen med de andre presseorganisasjonene på Pressens hus, og det virker som de har snakket sammen uten å snakke med medlemmene sine, sier hun.

Hun mener prosjektet legger til grunn en dyster spådom i demokratiet.

– Men vi har den norske skolen som gjør mye for kildekritikk og desinformasjon, vi har redaktørstyrte medier, vi har allerede mye bra som finnes. Det blir et ramaskrik om at vi er midt i en krise som bare dette senteret kan veie opp for, og jeg synes ikke det er godt nok belagt.

Skurdal tror ikke desinformasjonen som flyter på uregulerte plattformer, spesielt nå etter at KI har fått innpass, løses ved å opprette senteret.

MENINGER:

Mye mer enn et mediesenter

– Da må man regulere disse selskapene, og sørge for at de følger det samme lovverket som de andre. Som norsk lov.

– Helt naturlig

Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø, er forelagt kritikken fra Skurdal. Hun sier til Medier24 at det er helt naturlig for NR og de øvrige presseorganisasjonene å støtte initiativet.

– I møter med myndighetene, i debatter og kronikker har vi understreket viktigheten av et mangfold av levedyktige redaktørstyrte medier for å bygge befolkningens motstandskraft. Men vi har samtidig sagt at det trengs mer kunnskap i befolkningen og at det dermed må flere tiltak til.

Hun legger til at senteret ikke skal være et mediesenter og ingen konkurrent til redaktørstyrte medier.

– Det er heller ikke aktuelt at pressestøtten skal brukes til å finansiere dette initiativet, sier hun.

Kjelling Nybø sier at NR har som overordnet mål å sikre full info- og ytringsfrihet for alle, og sikre rammene for redaktørstyrte medier.

– Å bekjempe alle forsøk på sannhetsregulering er virkelig en del av Redaktørforeningens DNA. Jeg kan forsikre Skurdal og alle andre om at vi aldri ville ha støttet et initiativ som systematisk skal overvåke samfunnsdebatten og definere hva som er sant og usant.

Kjelling Nybø svarer også på at Skurdal kaller planene luftige. 

– Jeg mener det er en stor fordel at initiativet ble kjent før alt er ferdigtenkt. Jeg setter også pris på debatten om senteret og mener den viser at vi har mange deltakere i samfunnsdebatten med kloke reflekser rundt hva et slikt senter ikke skal være.

Derfor mener de at staten skal betale for nytt senter for kildekritikk

– Må være et fellesløft 

Nyhetsredaktør i NRK, Helje Solberg, skal lede prosjektet. Hun er også forelagt kritikken fra Skurdal. Hun sier det er veldig bra at saken diskuteres.

– La meg være tydelig: Jeg er helt enig med Skurdal i at pressestøtten eller andre ordninger ment for de redaktørstyrte mediene ikke kan brukes til å finansiere et slikt senter. Tvert imot mener vi at det viktigste mediepolitiske grepet for å sikre samfunnet mot desinformasjon er et mangfold av redaktørstyrte medier, noe vi også skriver i innspillet til regjeringen.

Solberg legger til at senteret ikke skal være et mediesenter, men har som mål om å bygge en bred allianse av en rekke aktører i samfunnet.

– Et slikt senter er og må være et fellesløft. I et samfunnsperspektiv er det befolkningen som må bygge opp kritisk motstandskraft, og det skal senteret bidra til. 

Solberg er uenig med Skurdal om at prosjektet bygger på en dyster spådom. Hun påpeker at Norge er i verdenstoppen på pressefrihet, ytringsfrihet og har et bredt mediemangfold.

– Dette gjør at vi har et svært godt utgangspunkt for å stå imot både påvirkningsforsøk og desinformasjon. Samtidig er spredning av desinformasjon og utviklingen innen deep fakes ingen teoretisk forestilling, men høyst reell.

 Hun viser til eksemplene fra Southport i Storbritannia, og de falske annonsene i Norge, hvor medieprofiler og medier misbrukes.

– Dette er svindelforsøk som skjer hver dag. Spredning av desinformasjon har aldri vært viktigere og vanskeligere å bekjempe.