Derfor mener de at staten skal betale for nytt senter for kildekritikk

Onsdag ble det kjent at flere mediebedrifter, presseorganisasjoner og Faktisk.no foreslår å etablere et nasjonalt senter for kildekritikk i Norge.

Nyhetsdirektør i NRK, Helje Solberg skal lede prosjektet som skal konkretisere forslaget. Hun får med seg rådgiver i VG, Øyvind Næss.

Medier24 møter begge to på Marienlyst.

– Desinformasjon treffer oss alle og berører alle områder av samfunnet. Vi trenger å styrke innsatsen for å ta vare på det mest verdifulle vi har; tilliten til hverandre og demokratiet, sier Solberg om hvorfor de mener Norge trenger et slikt senter.

De har så vidt kommet i gang, men begynner for fullt 1. oktober. De håper i sitte i Pressens Hus. De skal etablere en liten prosjektorganisasjon. Anslått kostnad på prosjektarbeidet er på totalt fem millioner kroner, forteller de.

– Oppgaven blir å definere rolle, ansvar, oppgaver og tjenester dette senteret skal ha. Vi må peke ut en strategisk retning for senteret, og vi må foreslå en hensiktsmessig modell for hvordan vi skal organisere dette. Det har vi ikke svar på nå, forklarer Solberg.

Vil at staten skal stille opp

I pressemeldingen står det at de anslår at senteret vil koste mellom 70 og 100 millioner kroner årlig. Håpet er at staten skal ta regningen.

– Dette er en samfunnsovergripende utfordring. Hovedfinansiering må staten står for, sier hun.

Solberg utdyper at forslaget om å etablere et senter for kildekritikk handler om å få til en bred allianse av aktører i samfunnet, som det private næringslivet, akademia, skoleverket, forsvaret, arbeidsliv, politi, Frivillighets-Norge og andre.

–Et sterkt og robust samfunn krever samarbeid. Selv om initiativet springer ut av pressen, må eierskap og modell favne langt bredere, kommenterer hun.

– Ikke et mediesenter

Ansvarlig redaktør i Medier24, Erik Waatland, stilte spørsmålet «trenger vi enda et mediestøttet initiativ som skal ta kampen mot desinformasjon?» da planene ble kjent på onsdag.

Solberg mener det er en misforståelse at det er et mediesenter, og påpeker at det er et medieinitiativ.

– Det er ikke som Waatland skriver, et mediesenter, sier hun og legger til:

– Det handler om å skape en bred allianse av aktører innenfor en rekke samfunnsområder.

Næss utdyper at det er mange i hver sektor som jobber med temaet eller noe som er beslektet.

– Det er noe vi må skaffe oss oversikt over, og få innspill fra aktørene som finnes til hvordan vi best kan koordinere og samordne en felles innsats. Det er ikke meningen at senteret skal erstatte alt som gjøres, sier han.

Begge to er samstemte om at redaktørstyrte medier og korrekt informasjon er det viktigste tiltaket mot desinformasjon.

– Dette senteret kommer i tillegg, sier Solberg, og forklarer hvordan senteret skiller seg fra for eksempel Faktisk.

– Dette skal favne mye bredere, både i eierskap og modell enn Faktisk. Faktisk skal knyttes tett opp mot senteret. Vi vet ikke hvordan, men det favner mye bredere. Mediene vil være en del av senteret, men det vil også være andre aktører som vi må knytte oss tett til. Det er avgjørende med en bred tilnærming.

Får permisjon

Solberg er til vanlig nyhetsdirektør i NRK, men får permisjon i seks måneder. Hun ser på det som uproblematisk å gå fra den rollen til å å drive lobbyvirksomhet i seks måneder for senteret.

– Dette går helt i kjernen av både NRKs og pressens samfunnsoppdrag; å jobbe for å utvikle og styrke demokratiet, sier hun.

Solberg peker også på at Faktisk, NRK, VG og alle eierne i Faktisk og presseorganisasjonene har spilt dette inn som et forslag til regjeringen.

Men hva om de ikke får støtte? Selv om fullt fokus er på å levere på plan A har de tenkt tanken om at de ikke får det til.

– Men nå er det dette vi setter inn innsatsen på, svarer Solberg og utdyper:

– Vi har ikke sagt at staten skal være den eneste som finansierer senteret. Vi skal også se på om det er andre muligheter å få inntekter til senteret. Det er en del av arbeidet, men hovedtyngden må komme fra det offentlige hvis dette skal være realistisk å få til.

Næss tar over og forklarer at det kan tenkes det blir et kompetansemiljø som for eksempel kan selge tjenester ut til organisasjoner og næringsliv.

Solberg opplyser at de også ønsker tilstedeværelse utenfor Oslo. De peker også på at skoleverket er en opplagt samarbeidspartner.

– Det er et viktig område å sette inn innsats på; blant de unge. Når de starter med mobiltelefon og forholder seg til verden, så er det viktig å bidra til at de blir bevisste på hva de leser, ser og konsumerer, sier Næss.