Kristin Solberg foran et brennende oljefelt som IS satte fyr på i Irak da hun dekket kampen mot IS for NRK. Korrespondent-jobben var viktig for arbeidet med hennes nye bok.

Fremveksten til IS sjokkerte NRK-journalist Kristin Solberg: – Jeg har sett for mye til å ikke skrive denne boken

Kristin Solberg fikk god bruk for erfaringene sine som Midtøsten-korrespondent i NRK, i arbeidet med sin nye bok om en norsk IS-kvinne.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Tidlig i 2020 ble det kjent at Kristin Solberg skulle gi seg som Midtøsten-korrespondent i NRK.

Solberg er fremdeles ansatt som NRK-journalist, men er for tiden ute i foreldrepermisjon. Tidligere denne uken kom boken hennes, «Den andre», ut i salg.

Boken handler om Aisha Shezadi Kausar, som reiste til Syria og sluttet seg til Islamsk Stat (IS) i august 2014.

Solberg sier til Medier24 at hun måtte fortelle historien.

– Jeg tror jeg har sett for mye til å ikke skrive denne boken. I mange år har jeg rapportert om IS' vekst og fall. Jeg så barn dø foran øynene mine, jesidi-kvinner som var blitt holdt som slaver og voldtatt og jeg intervjuet folk som hadde mistet sine kjære på brutalt vis, sier Solberg til Medier24.

– Og jeg spurte meg hele tiden: «Hvem er det som støtter dette?

Boken forteller historien om én IS-kvinne, men også historien om Solbergs jakt etter svar.

Under arbeidet med boken snakket hun nemlig også med de som ble ofre for IS sine handlinger.

– Selv om mange så på IS med frykt og avsky, hadde gruppen også stor tiltrekningskraft. Mellom 44.000 og 52.000 mennesker fra over 100 land forlot alt for å reise til Syria og Irak og slutte seg til dem – et antall fremmedkrigere som er høyt i historisk sammenheng, forteller Solberg.

– Aldri før har dessuten så mange kvinner sluttet seg til voldelig jihad. Jeg ville finne ut hvorfor, sier hun.

Kristin Solberg med med hijab i Raqqa i Syria. Bildet er tatt under en research-reise i forbindelse med boken.

Brukte sin erfaring

Solberg ble NRK-korrespondent i 2015, og flyttet da til Istanbul i Tyrkia.

Før dette hadde hun blant annet jobbet for Aftenposten og den svenske avisen Dagens Nyheter i Afghanistan, Pakistan og India.

– Jeg tror kanskje boken ikke hadde blitt til, hvis ikke jeg hadde rapportert så mye om IS fra før. En krig er alltid brutal, det ligger i dens natur, men IS brukte midler av en brutalitet som stadig sjokkerte meg. Jeg ville finne ut hvem de var og hvordan det var mulig. Da måtte jeg gå direkte til dem som hadde sluttet seg til dem, forteller Solberg.

Hun fikk stor bruk for sin kunnskap og sine erfaringer som journalist da hun jobbet med boken.

– Dette hadde vært en helt annen historie uten erfaringen min fra Midtøsten. Kunnskapen om området gjennomsyrer hele historien, tror jeg.

– Bare det å ta seg frem på stedene der Aisha bodde under researchen, ville ha vært vanskelig, kanskje nær umulig, hvis jeg ikke hadde kjent området godt. Det var noen risikofylte turer, der IS ennå beveget seg i skyggene, sier hun.

Omfattende arbeid

Solberg begynte å lete i interneringsleirer i Syria etter norske IS-kvinner. Dette beskriver hun som utfordrende.

For hvordan finner man en eller to blant flere tusen identisk tildekte kvinner? Kvinner som kanskje ikke engang vil bli funnet?

Hun gikk blant teltene på ørkensletten i heten og spurte seg fram.

– Til slutt fant jeg Aisha Shezadi Kausar. Hun er den eneste norske IS-kvinnen som har stått frem med fullt navn. Det syntes jeg var interessant, som om hun var helt kompromissløs og uapologetisk for det hun står for, sier Solberg.

– Jeg reiste mange ganger til Syria for å intervjue henne i Roj-leiren, der hun sitter fanget, og da pandemien kom, fortsatte vi samtalen via andre kanaler. I tre år har vi hatt tett kommunikasjon, forteller hun.

Solberg sier at hun måtte være så nøye som mulig med å faktasjekke opplysningene hun hentet inn.

– Jeg har dobbelsjekket og trippelsjekket det jeg kunne av informasjon. Det meste av hennes historie kan bekreftes andre steder. Jeg har lest offentlige dokumenter som dommen i tingretten mot faren hennes. Jeg har fått innsyn i barnevernsdokumenter, sier Solberg.

Og fortsetter:

– Jeg har snakket med flere titall mennesker som kjente henne på ulike tidspunkt i livet, som bekreftet detaljer i historien og ga et bilde av hvordan hun opplevdes utenfra i barndom, ungdom og som voksen.

Ruinene av bombefabrikken der den norske IS-krigeren Bastian Vasquez døde.

Et annet inntrykk

«IS-kvinnen» er mye omtalt i norske medier. Solberg tror boken kan skape et litt annet inntrykk enn den jevne avisleser har fått.

– Tilbakemeldingene jeg har fått fra dem som allerede har lest, tyder på at de får et litt annet bilde. Det blir naturlig nok mer nyansert enn det er rom for i en kort nyhetsartikkel, når man får fortalt om et liv på flere hundre sider i bokform.

Nå er Solberg småbarnsmor, og lever et for øyeblikket et langt roligere liv hjemme i Norge.

Hun har noen idéer til hva hun ønsker å gjøre videre i NRK, men vil ikke røpe dette enda.

– Jeg savner Midtøsten og livet ute, men det har også vært fint å lande litt. I mer enn et tiår har jeg hatt toalettsakene ferdig pakket i toalettmappen på badet. Nå har jeg pakket ut, forteller hun.

– Jeg har jo også fått et barn, så det er et helt nytt liv, og jeg har følt bemerkelsesverdig lite på rastløshet hittil, sier Solberg.

Hun innrømmer likevel at hun gjerne skulle vært i Afghanistans hovedstad Kabul da den falt til Taliban i fjor.

– Da skulle jeg veldig gjerne ha vært der, i byen jeg er så glad i og hvor jeg bodde i to år. Det lå jo allerede da, i 2011 til 2013, da jeg var Aftenpostens korrespondent i Afghanistan, i kortene at Taliban ville vende tilbake. De trengte bare å vente, for å vinne, sier Solberg.

Powered by Labrador CMS