Bør journalister snakke om katten sin?

Hva om du plutselig ble spurt om å dele en personlig og sårbar historie i mediene? Ville du sagt ja? Kanskje sliter du med sykdom, arbeidsledighet eller utenforskap? Eller kanskje har du har gjort noe kritikkverdig? Hva skulle til for at du hadde valgt å dele erfaringene dine med offentligheten? Ville det hjulpet om journalisten hadde fortalt at han eller hun hadde katt?

Kanskje ikke. I alle fall ikke alene. Men uten betydning ser det heller ikke ut til å være.

Gjennom dybdeintervjuer med vanlige folk som har delt personlige historier i mediene, har vi forsøkt å få innsikt i hva journalister faktisk gjør i en intervjusituasjon. Overraskende nok kan det være små, tilsynelatende uviktige handlinger eller ord, som får kilder til å dele.

«Sannheten» om at en god journalist ikke har venner har kanskje bidratt til at avstand til kilder er en ryggmargsrefleks hos mediefolk. Mange ser for seg en konfronterende stil når de tenker på en journalist. Men det er ikke alltid et intervju foregår slik. Programleder Fredrik Solvang ble kritisert for å «puse» med Høyre-leder Erna Solberg i NRK-programmet Debatten. Men hva med vanlige mennesker, de som ikke tilhører det profesjonelle, som vi også av og til leser om i mediene?

I Vær Varsom Plakaten, pressens egne etiske regler står det at journalisten skal være hensynsfull og særlig være varsom overfor sårbare og ikke-medievante kilder. Klarer journalister det?

Møtet med vanlige folk

Hei, journalister: Kan det hende det er noen fellestrekk?

I det ferske forskningsprosjektet Vanlige folk møter journalister. Opplevd tilknytning og forhandling om åpenhet. har vi spurt vanlige folk hvordan de har opplevd journalistene som har intervjuet dem. Hva har journalistene sagt, hvordan har de oppført seg?

En av de vi intervjuet i forskningsprosjektet vårt forteller at journalisten hadde dyr. Kilden hadde selv katt, og de to delte dermed et fellesskap i det at begge hadde dyr. En annen forteller om møtet med journalisten: «Hun var kald, for hun hadde vært ute på et oppdrag. Hun fikk tøfler». En tredje kilde, som hadde fortalt som lang tids arbeidsledighet, forteller at journalisten åpnet opp om at hun også var i en krevende periode av livet. «Journalisten relaterte på en måte det jeg sa til seg selv».

Det ser ut som journalistene tar seg tid til å prate litt med kildene, før de går i gang med selve intervjuet, og det kan handle om veldig små ting. Noen snakker for eksempel litt med barna i huset. Andre forteller hvor de bor. Journalisten «var vennlig, jordnær og varm. Fortalte litt om seg selv». 

Det er faktisk flere som forteller at journalisten deler litt om ting de selv har opplevd. «Jeg fikk følelsen av at hun hadde lignende erfaring». Uformell prat om løst og fast bidrar til at kilden slapper av og at det oppstår et slags fellesskap, eller det vi har kalt en opplevd tilkobling i intervjusituasjonen. Men vi har også funnet andre årsaker som bidrar til at vanlige folk ønsker å åpne seg og dele historien sin med offentligheten.

Gjør mediene nok for utsatte grupper?

Noe som ligger til yrket?

Det viser seg at kilden oppfatter små tegn, som øyekontakt og anerkjennende nikk fra journalistens side. Empati og respekt er nemlig en annen utløsende årsak til at kilder deler. Det at journalisten lytter etter nyanser formidlingen og er klar til å følge opp med spørsmål for virkelig å forstå, er uttrykk for dette. «Litt menneskekjenner må du være når du er journalist. Det er vel noe som ligger til yrket, vil jeg tro», sier en. Andre uttrykk for empati og respekt kan være kroppsspråk, blikk, smil og måten spørsmål blir stilt på.

 Journalisten kunne for eksempel stille spørsmålene forsiktig, men likevel tydelig og seriøst, slik at de fikk følelsen av at journalisten brydde seg om saken og at det handlet om noe viktig. Journalisten «så litt lenger enn sin egen nesetipp», sier en annen. Og: «Hun er en jordnær vanlig dame som ikke ser ned på folk».

Det er også viktig at journalisten opptrer profesjonelt og har kunnskap. Flere forteller at journalisten balanserer mellom å være medmenneske og å være profesjonell, for eksempel gjennom å ha satt seg inn i saken på forhånd: «Hun hadde jo sine spørsmål. De var tydelige, men ga rom for at jeg kunne fortelle. Hun lyttet». En annen ting som blir sagt er at journalisten ivaretar dem når det gjelder å passe på at de ikke forteller for mye.

En fjerde vesentlig faktor handler om at journalisten gir fra seg noe av kontrollen over historien. Det å få tilbud om å lese gjennom intervjuet før det blir publisert, er viktig for nesten alle vi har snakket med. En forteller at journalisten spurte: «Synes du det er greit at jeg skriver det sånn?». «Hun hørte veldig på det jeg sa. Og hvis det var noe hun ikke skjønte, spurte hun, for hun ville jo forstå. Jeg følte at jeg hadde litt kontroll på en måte», sier en annen.

Jeg står fortsatt 100 % inne for det navnet

Liten tue...

Flere forteller at journalisten var åpen for at de ikke trengte å svare på alt. «Ingenting av det jeg sa ble strøket og ikke noe ble lagt til eller vridd på». En sier: «Jeg fikk endret ordlyden til et språk som ikke var så dramatisk. Det er pyton å ha angst, ja, og det er et problem. Men det er ikke sånn at livet faller i grus». Det er altså viktig for kilden at de ikke blir fremstilt offerpreget og forenklet, og får en viss kontroll på framstillingen om seg selv.

Det vi ser er at den som blir intervjuet, stadig vurderer journalisten, og stadig gjør valg om å koble seg til eller koble seg fra. Kvaliteten på relasjonen som forhandles fram i en intervjusituasjon er også med og avgjør om journalisten får tilgang til sann og vesentlig informasjon. Vi mener en empatisk presseetikk som ivaretar gjensidighet og at kilden føler seg sett som et autonomt menneske, bidrar til en sannere journalistikk.

Så svaret på vårt innledende spørsmål er ja, felles referanser hjelper. Som for eksempel å fortelle at man har katt. Små ting ser ut til å bety mer enn mange kanskje er bevisst på.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.

Pressen svikter igjen i trygdeskandalen