– Mange av de jeg møter har ikke lenger tillit til politikere, journalister eller velferdssystemet vårt, skriver Johanne Kristensen Sandvik.
Foto: Aurora Hannisdal / Differ Media
MENINGER:
Pressen svikter igjen i trygdeskandalen
«Oppvasken i mediene ser dessverre ikke ut til å ha ført så mye med seg», skriver Johanne Kristensen Sandvik.
Denne måneden har rettsoppgjøret etter NAV-skandalen pågått i Oslo tingrett. Ofrene krever oppreisning etter å ha blitt uskyldig dømt for trygdesvindel.
På pressebenken i sal 250 var det påfallende tomt.
Da trygdeskandalen sprakk i 2019 var det ikke mangel på selvkritikk i pressen.
Flere journalister spurte seg hvorfor mediene ikke hadde oppdaget skandalen tidligere.
Mediekritiker Trygve Aas Olsen kritiserte pressen for å være for eliteorienterte i sine kildevalg. «Hvis journalistene snakket med trygdemottakere, kunne de kanskje avslørt NAV-skandalen», skrev han i et debattinnlegg i Medier24.
Gravejournalist Tove M.E. Bjørnå pekte på medienes tillit til offentlige etater som en del av forklaringen, i en artikkel i Aftenposten.
«Hadde vi fått tips i en sak som denne fra noen som sa de var urettferdig behandlet, hadde vi gjerne ringt og sjekket med Nav, forsvarsadvokater og dommer. Man tenker at det er disse menneskene som kan dette.» Andre pekte på behovet for å ettergå domstoler og påtalemyndighet.
I Medier24 gikk også redaktør Snorre Valen hardt ut mot egen bransje for å «ukritisk å ha videreformidlet politikernes og NAVs virkelighetsforståelse» uten å ettergå beskyldninger om trygdesvindel. Hadde mediene i stedet oppdaget en skandale som dette, ville det ha vært et skup, skrev han.
Oppvasken i mediene ser dessverre ikke ut til å ha ført så mye med seg.
Først tidligere i år oppdaget pressen at trygdeskandalen også har rammet personer som mottar barnetrygd, kontantstøtte eller stønad til enslig mor og far – og ikke bare AAP, sykepenger og pleiepenger som først kjent. Da hadde flere NAV-ofre allerede forsøkt å varsle om det i lang tid.
I Vær varsom-plakaten står det at det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner. Trygdeskandalen viser hvor alvorlig det kan gå når pressen glemmer maktperspektivet i sin journalistikk. I en sak hvor alle tre statsmakter har sviktet, er behovet for den fjerde statsmakt presserende.
11.–15. september 2023 gikk rettssaken mot staten, hvor NAV-ofrene krever oppreisning og full forsinkelsesrente etter det de har blitt utsatt for.
Saken er en såkalt pilotsak, og dommen kan sette presedens for minst 7000 ofre som feilaktig har vært stemplet som trygdesvindlere. Mer enn 80 av dem har sittet i fengsel.
I salen hadde flere NAV-ofre og leder for AAP-aksjonen Elisabeth Thoresen møtt opp for å følge saken. I et innlegg i Drammens Tidende beskriver Thoresen skuffelsen over å oppleve at mediene igjen glimrer med sitt fravær.
NRK var riktignok innom første dagen for å dekke rettssakens start, og en journalist fra Dag og Tid var til stede hele uken. All ære til dem for det. Men hvor var resten?
I retten forklarte tre av NAV-ofrene seg om belastningen saken har hatt for dem gjennom en årrekke. Flere i salen var tydelig berørt. Å rydde opp etter Norgeshistoriens kanskje største rettspolitiske skandale er en krevende jobb. Lovverket og jussen som ble gjennomgått av saksøkernes advokater og av regjeringsadvokaten er tungt og komplisert, men av stor betydning ikke bare for ofrene, men for Norge som rettsstat og demokrati. Om få uker kommer dommen.
Sammen med fotograf Aurora Hannisdal var jeg i retten for å filme til en dokumentarfilm om trygdeskandalen. Vi har fulgt saken i snart to år. Mange av de jeg møter har ikke lenger tillit til politikere, journalister eller velferdssystemet vårt. De opplever at politikere slipper unna i saker som NAV-klienter ville blitt dømt for, og at pressen nedprioriterer saker som angår dem. Det er en alvorlig trussel for demokratiet vårt.
Vi trenger grundige og modige journalister som våger å utfordre den norske tilliten. Men dekning av saker som trygdeskandalen kan ikke hvile på den enkelte journalists initiativ.
Her må pressen aktivt granske seg selv – og ha systemer som sikrer at prioriteringer, kildevalg og intern kompetanse bidrar til en nyhetsdekning som er i tråd med deres samfunnsoppdrag. Å avsløre politikere for inhabilitet, skattejuks og aksjehandel er vel og bra – men maktkritisk gravejournalistikk må nødvendigvis kunne romme mer enn det.
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
