Dette mener medieprofilene om woke-begrepet

Den siste uka har det i sosiale medier vært en het debatt etter Selma Morens debattinlegg «Hei, jeg er woke».

Medier24 har sendt spørsmål om woke-begrepet til flere medieprofil med ulike ståsteder i debatten. Enkelte har ikke hatt lyst å svare på spørsmålene. De fem som velger å svare er tydelig på hva de mener.

Anki Gerhardsen, journalist, spaltist og prosjektleder i Barents Press:

– Hvordan vil du definere woke?

En bevegelse med gode intensjoner, men med svake kunnskaper om demokratiets fundament, nemlig ytringsfriheten. Og i denne sammenhengen tenker jeg ikke først og fremst på retten til selv å få si hva man vil.

Jeg tenker på retten til fritt å søke kunnskap og sannhet gjennom et vell av perspektiver og nyanser, meninger og fakta, uten at noen med politiske eller ideologiske motiver har sortert dette grunnlaget for oss først.

– Hvorfor står du der du står i denne debatten?

Jeg tror på universelle rettigheter for alle mennesker, uavhengig av etnisitet eller kulturell bakgrunn. Jeg mener at woke-bevegelsen, sikkert uten å ville det, sementerer gruppetilhørighet, og dermed reduserer individets frihet.

Dessuten ser vi nå at storkapitalen er med på å forsterke en negativ utvikling. Besatt av omdømme, bruker de sin voldsomme makt til å styre offentligheten. Stemmer som kan medføre risiko for mindre inntjening, kastes ut. Denne makten kan fort ramme hvem som helst av oss.

– Hvorfor tror du de som er uenige med deg mener som de gjør?

Jeg tror de slåss for en bedre verden, der de vil løfte stemmer som har hatt lite makt. De vil kjempe mot diskriminering og undertrykkelse, og de har også bidratt til en økt bevissthet. Det er bra, men de bruker en verktøykasse som fort blir farlig. Det vet vi av historien også. Alle som er så sikre på at de sitter med sannheten at det gir dem rett til å styre samtalen, står i fare for å utvikle autoritære trekk.

Torbjørn Røe Isaksen, samfunnsredaktør i E24

– Hvorfor står du der du står i denne debatten?

Jeg er kritisk. "Woke" må ses som en videreutvikling av en bestemt type kritisk, akademisk teori som søker å "avsløre" myter og maktstrukturer, men ikke setter økonomi og klasse i sentrum som de gamle marxistene gjorde. Snarere handler det om kultur og identitet i ulike utgaver.

Debatt er bra, om enn noen av premissene er voldsomme og ensporede, men fenomenet er også koblet til en aktivistisk, høylytt og moralifisert måte å diskutere på. I de verste tilfellene ender det med at motparten blir utdefinert eller simpelthen kansellert.

– Hvordan vil du definere woke?

Definisjonen er ganske grei, selv om vi ikke har et fullgodt norsk ord. Det betyr å være ekstra årvåken knyttet til problemer med diskriminering, igjen knyttet til rasisme, kjønn, kjønnsidentitet etc. Men det tar oss ikke så langt på vei når det gjelder å forstå hva dette fenomenet faktisk er.

– Hvorfor tror du de som er uenige med deg mener som de gjør?

Nå er ikke dette noe stort fenomen i Norge foreløpig. Den norske venstresiden er tradisjonelt mer opptatt av økonomi og klasse, og har vist seg skeptiske til store deler av identitetspolitikken. Men jeg tror de som fremmer disse standpunktene, genuint mener at de opplyser debatten. I noen tilfeller mener jeg de har rett. Problemet er når debatten kortsluttes.

Irene Halvorsen, sjefredaktør i Nationen

Halvorsen forteller at hun er lite opptatt av begrepet woke, og bruker ikke tid på å definere begrepet eller tenke hva andre måtte mene om hva hun måtte mene om woke.

Hun svarer ikke på spørsmålene som er tilsendt, men skriver følgende:

– Som redaktør i Nationen, styremedlem i Redaktørforeningen, World Editors Forum og avtroppende i MBL Stor-Oslo er jeg imidlertid svært opptatt av ytringsfrihetens kår. Jeg er dypt urolig for en utvikling der vi på den ene siden opplever uakseptable ytringer som gjør at en del kvier seg for å delta i offentlig debatt eller ta ulike tillitsverv - og på den andre siden har andre, som opererer med veldig lav takhøyde for hva de tåler eller aksepterer av ytringer. I Nationen forsøker vi å være helt konkrete i arbeidet med slike spørsmål, slik at det ikke blir en akademisk ordlek om begreper, men et reelt, fruktbart ordskifte.

Erik Stephansen, politisk redaktør i Nettavisen

– Hvordan vil du definere woke?

Jeg oppfatter woke som en positiv bevegelse i starten, et ønske om å særlig vise våkenhet overfor rasisme - også den som kanskje ligger innebygget i samfunnsstrukturen vår. Enkelte steder har imidlertid bevegelsen utviklet seg til et vrengebilde av seg selv, der et autoritært krav om rettroenhet og renhet har utviklet og til ekstremisme.

– Hvorfor står du der du står i denne debatten?

Fordi vi ser stadig flere eksempler på at woke fører til overdrevet sensivitet eller sensur i litteratur, og det ferskeste eksemplet nå med behandlingen av barnefilmen "Helt super" i Berlin. Men også fordi vi ser folk som skyver woke foran seg fordi de føler seg krenket på vegne av andre.

– Hvorfor tror du de som er uenige med deg mener som de gjør?

Jeg mener jo det må være fordi de ikke har tenkt langt nok om mulige konsekvenser av synet sitt. Derfor mener jeg at vi som er gamle nok til å ha opplevd autoritære bevegelser før, få lov til å si noe om det. For den erfaringen har naturlig nok ikke de som er yngre.

Kjetil Rolness, spaltist

– Hvordan vil du definere woke?

Woke er den perverterte avsporingen av borgerrettighetskampen, kvinnebevegelsen og homobevegelsen. Woke erstatter spørsmålet om hva du gjør, med spørsmålet om hvem du er. Den erstatter politisk klokskap med moralsk renhet, effektiv handling med riktige ord, vitenskapelighet med dogmatiske teorier, og historisk kunnskap med ideer om arvesynd. Den gjør uenighet til blasfemi, og starter heksejakter mot kjettere. I sin ekstreme form er det snakk om en ny autoritær vekkelsesbølge som gjør skade på enkeltmennesker, institusjoner og den offentlig samtale.

– Hvorfor står du der du står i denne debatten?

Fordi jeg sterkt misliker aggressive, arrogante moralister. Rasjonelle og liberale verdier trenger et forsvar, særlig når venstresiden svikter sine egne idealer, for eksempel ytringsfriheten. MEN – jeg er minst like mye imot den autoritære, konspiratoriske, faktafornektende høyresiden. Trump er verre og farligere enn woke, men koko-venstre skjønner ikke at de har bidratt til å løfte han fram.

– Hvorfor tror du de som er uenige med deg mener som de gjør?

Fordi de 1) ikke har giddet å sette seg inn i de teoriene eller sakene som definerer woke (særlig i USA og England), 2) fordi de inntar den posisjonen som er moralsk enklest og mest bekvem, 3) fordi de forbinder «anti-woke» med (den ytre) høyresiden. Selv om de skarpeste kritikerne av woke befinner seg på sentrum-venstresiden (for eksempel Jonathan Haidt og John McWorther).

Pappaen dempet stemmen