Gravesjef i Klassekampen, Knut Gjersteth Olsen, er ikke enig i kritikken fra Vegard Venli om avisens metoderapport. Klassekampen fikk SKUP-diplom for rapporten.
Foto: Torill Henriksen/ Kristine Sterud
MENINGER:
Venli har stått opp med feil fot
«Det er nesten alltid umulig å dokumentere kausalitet mellom journalistikk og politikk. Går man gjennom de 52 metoderapportene, finner man haugevis av eksempler», skriver gravesjef i Klassekampen, Knut Gjerseth Olsen.
For første gang i historien ble Klassekampen hedret med diplom på Skup. Det betyr mye for en liten redaksjon og en halvannet år gammel gravegruppe.
Tirsdag stiller Aftenposten-journalist Vegard Førland Venli et kritisk spørsmål til metoderapporten vår og til en setning i juryens begrunnelse. Er det riktig at Klassekampens journalistikk har endret arbeidsmiljøloven?, spør Venli.
Det er forfriskende at dyktige og meritterte gravejournalister tør å se med kritisk blikk på andres arbeid. Men her trekker Venli en liten detalj i den tjue sider lange metoderapporten vår utav sammenheng og blåser den så aldeles ut av proporsjoner at man nesten kunne tro at han aktivt forsøkte å finne et eller annet å plukke på.
I prosjektet Prisen for fri frakt har vi avdekket forholdene budbilsjåfører jobber under. I rapporten forteller vi om metodene våre. Skup handler, som juryleder Lars Helle har signalisert, først og fremst om metode. I likhet med alle andre rapporter, sier likevel også vi noen ord om konsekvensene av journalistikken vår – det er et av formkravene til Skup.
Det er her, på side 19 i vår rapport, at Venli finner at vi går for langt.
Det siste av de fem punktene vi nevner under «konsekvenser», er endringer i Arbeidsmiljøloven. Kan vi dokumentere en årsakssammenheng med vår journalistikk?
Venli har rett i at Fougner-utvalget allerede i 2021 tok til orde for innstramminger i arbeidsmiljøloven. Det skriver vi også om i rapporten, og i artiklene vi har skrevet om lovendringen. Regjeringen omtaler samme ambisjon også i Hurdalsplattformen. Vi har vært tydelige på at arbeidet med en lovendring var på gang.
Som Venli vet godt blir ikke alle formuleringer verken i Hurdalsplattformen eller i en NOU til politikk. Er lovforslaget påvirket av trykket vår journalistikk skapte? Ville det kommet så raskt uten våre saker? Ville det blitt vedtatt av Stortinget? Venli har rett: Det vet vi ikke.
Journalistene som skrev serien var jevnlig i kontakt med departementet, og ministerne mente lovforslaget ville kunne hjelpe folk som var feilklassifisert som selvstendige. Departementet eier Bring, som er det selskapet vi har skrevet flest kritiske artikler om. Det ville vært overraskende om de begrunnet lovendringen med at forholdene i deres eget selskap var så elendige. I alle fall når de i stedet, med rette, kunne peke på sine egne politiske vyer.
Vi kan ikke dokumentere årsakssammenhengen mellom vår journalistikk og lovendringen. Det er nesten alltid umulig å dokumentere kausalitet mellom journalistikk og politikk. Går man gjennom de 52 metoderapportene, finner man haugevis av eksempler.
Vegard Venlis kolleger i Aftenposten vant fullt fortjent årets Skup-pris for sitt imponerende prosjekt om Barna Norge svikter. En av de 16 konsekvensene de nevner i sin vinnerrapport, lyder slik: «Justisdepartementet krevde en gjennomgang av politiets bruk av makt, tid og rutiner når de samarbeider med barnevernet».
Aftenpostens første artikkel i serien ble publisert 19. mai, ifølge rapporten deres. Så vidt jeg kan se på departementets nettside, nedsatte Justisdepartementet et utvalg som skulle se på nettopp dette i februar, tre måneder før Aftenpostens serie begynte.
Sånn kan man holde på. Men denne ene setningen er ikke viktig i Aftenpostens rapport. Det råsterke graveprosjektet deres er på alle måter en verdig vinner helt uavhengig av når departementet satte ned et utvalg. Jeg både tror og håper utvalget med interesse leste og lot seg påvirke av de sterke reportasjene i Aftenposten.
Vi nevner kort fem konsekvenser i en rapport som ellers handler om journalistisk metode. De første fire konsekvensene handler om en ny fagforeningsklubb og om totalt 351 faste jobber som er oppretta.
Vi kan ikke dokumentere at det heller har skjedd som en direkte følge av vår journalistikk, selv om det framstår sånn for oss. Kanskje ville Bring uansett ansatt 200 sjåfører. Kanskje ville fagforeningen helt uavhengig av vår journalistikk ha oppretta selvstendigklubb. Vi skriver ikke i et vakuum. Journalistikk egner seg dårlig for den type vitenskapelig slutning Venli etterspør.
Selv om han leser oss på vrangen, berører Venli noe interessant som vi kan lære av: Vi kunne med fordel unngått det standhaftige ordet «konsekvenser» i tittelen på kapittelet. For vi vet strengt tatt ikke nøyaktig hvor mye sakene våre har påvirket. Kanskje var vi litt høye på oss selv. Man er jo gjerne det når man skriver metoderapport. Ettersom kausaliteten så ofte er vanskelig å dokumentere, ville et ord som «etterspill» bedre fanget opp det som står i avsnittene under.
Det tar vi med oss når vi forhåpentligvis leverer nye rapporter om journalistisk metode også neste år.
———————————————-
Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.
